Han putta noko i hælsen min
så je måtte kaste opp, det va masse blod, det rann utover klea og
gølvet.
Etter ei viku på sjukehuset, tok je tog og rutebil heimat, men da je gjekk tå rutebilen i Kjørkebigda, va 're kømmi 30-40 cm nysnø, og det va jo ikkje breita te Sølandsroa.
Så slitin har je sjelden vøri.
Ho Marta tjente i Mellomgarn det året, og døm hadde sett meg da je i skumringa kom der førbi.
"Da va're ikkje rare farten på deg, Lars", sa 'o Marta seinare.
Bjarne og je høgg tømmer sammen me 'n Ola Kaugerud den tia, og et halvt års tid seinare skulle han au te bin å ta mandlane.
Han spurte meg om det va vondt, men je ville nå ikkje sea hå ille det va, før ikkje å skremme'n.
Da han kom heimat, bebreida han meg før detta:
"Du sa're ikkje va vondt, du!!"
Småstubber
På Hoffar var den nest eldste dattera. Barbro, født 1823.
Ho blei i 1842 gift med Torstein Østensen Berkvam, og kom til Velstad.
Det hadde seg slik at driftekaren Guttorm Berkvam. fra Flåm var sterkt interessert i ho Barbro.
Han fikk se henne da han kom over fjellet med handelen sin.
Men så var han Torstein, bror hans. også oppstelt etter ho Barbro.
Guttorm Østensen var i Drammen en tur.
Der var han innom en salmaker og tinget en kvinnesal med bokstavene til Barbro Knudsdatter Hoffart, en riktig fin ridesal.
Han drog på handel igjen.
I mellomtida kom han Torstein, han var enkemann.
Han blei da den som fikk ho Barbro til ekte, så de blei gifte i 1842.
Guttorm ble gift til Nes i nedre Sigdal.
Ridesalen er hos Ragnvald Terum som bur ved Amot, han er av samme folket.
(Ragnvald Terum 1977)
