Heste- og krøtterdrifter på I800-tallet.
Sogningene lå helst i fjella opp for
Aurland og innover mot Hol med
drifta am sommeren.
Utpå etter-sommeren tok de til å drive så smått Østover og kom ned til Hol.
De fulgte slepa videre over fjellet til Reinsjøen fram til Flatvollen, nær delet mellom Flå og Eggedal.
Der hadde de valget mellom to veger, enten den nåværende turistvegen om Tova, østom Dunkeli og Ranten, langs Norefjell og ned til Krødsherad, eller rake vegen fram om Haglebu og Buin ned til Medalen i Eggedal.
Nå trengte ei
drift med kyr og ungdyr lenger tid
enn ei hestedrift for å ta seg fram.
Derfor var de ikke i følge.
Hestedriftene blei holdt sammen på den måten at hver hest hadde grime, fra den gikk det en taugstump som var bundet fast til rompa på hesten framom.
Det kunne bli ei lang rekke, hest etter hest, kanskje 30-40 stykker.
Når de var kommet så langt at de nådde ned i Krødsherad, var de godt temte og vel vant med å gå slik.
Derfor gikk
det radig framover.
En driftekar leide første hesten, eller han rei på den.
Unghestene og de som skulle selges til livdyr gikk uten noe å bære på, men slaktegampene hadde kløv med smør, vadmel osv. i korgene, varer som skulle selges her østpå.
De passet gjerne på, disse driftekarene, å komme ned til Bjøretangen like før en søndag.
Så blei det driftestyrsøndag, en av de store festdagene i året.
Bjøretangane var ei stor slette.
Der hadde driftekarene overnatting med handel, dette var et "tre" eller ei inngjerding.
Folk strømte til, de fleste bare for å være med, enkelte for å handle.
De rusla rundt i drifta som var stengt inne på tangen og beita det som var å finne.
Her blei det omsatt slaktedyr, det var gjerne fjorkviger og små okser men også bæreferdige kyr og andre livdyr.
