Han pella bær i nevan, svart vart'n vel, men han ga bær te prinsen, Gustav Adolf.

Han åt bera han ga'n.

Døm hadde me seg ein kapteinRoll, han va norsk.

Han va meddøm støtt.

Så va det hoffdama, Frøken Ringmann, ho passan Erik mest.

Han gikk og hølli ho i skjørta dagen lang.

Ho meinte'n sku. snakke norsk, men det sa'n bare æsj te.

Døm va inne i seterbua hos uss.

Grindbo, sa'n Erik om seterbua.

Det er ikke Grindbo, sa ho, du må snakke norsk, det er seterbo.

ÆSJ, sa han, han ville ikkje ha noko med norsken.

Døm hadde med seg svensk kokke og to svenske kelnerer, Gustavson og Fredrikson.

Døm hadde med å setta fram på bordet.

Enda hadde døm to tenestejentur i frå Krødsherad med seg.

Dessan svenskane va lite i hop med krillingane.

Det vart ganske trongt på Fjellheim me så mange.

Gamle Ringnesen va oppe og såg te døm, men da låg'n i seterbua vår.

Han Tor frakta mest natt og dag.

Det sku mikkji te, alt sku kløvjas opp frå Ringnes.

Døm stekte kveitebrø te hver mårå, ferskt kveitebrø sku døm ha te måras hver dag.

Bjønnejakt

I Bokkveigen, et par-hundre meter framom Bokketjenn er det et kast.

Syvert Ramstad hadde åte oppi Juvet, en hesteskrott som var kubba ned.

Han var en tur oppi for å se etter om det hadde vært dyr på åta.

Det var så tidlig på våren at det lå snøfonner ennå.

Like før han kom fram til skøttgarn for å skotte etter nede ved åta, fikk han en støkk, for der var det sparka snø bortpå et flaberg, og snøen var ikke bråna!  forts.

Han lurte seg frampå i skøttgarn og skotta nedi.

Der låg stokkene kasta av, det var "oppkast".

Han drog til Sandsbråtan straks han kom ned igjen, for å få med seg han Gunnar. men han var ikke heime.

Derfor spurte broren, han Håkon, om ikke han kunne få være med.

Jo, sa han Syvert, det var like bra.

De tok i veig oppover natta etter og kom seg forsiktig fram i skøttgarn.

De satt ikke lenge før Håkon hvisket til Syvert:

Nå hører je'n!

Best de satt der sente og lydde og lydde, visste de ikke av før bjørnen kom tverrsmettende og bykste fram på åta.

Da var det ikke lenge før det small.

Bjørnen gjorde et par sprang i det samme.

"Han flig!" sa han Syvert.

"Nei, han har fått nokk," svarte han Håkon.

Bjørnen ble nå liggende der.

Dette var snart atter at Kristian Haugan skaut den bjørnen oppi juvet.

(Erik Ramstad 29.7.67.)

Om hallingene på Krøderisen og på stasjonen.

Av Oddvar Øen

Omkring 1900 kunne det være hele skreia med hallinger på isen, 20 -30 hester med lass til Drammens- eller Kongs-bergmarken.

Noen kjørte hele vegen, andre satte igjen hestene på Krød-eren og tok jernbanen.

Når de så 2 - 3 uker seinere kom tilbake, skulle de ha med lass oppover, enkelte for sin egen del, andre for landhandl-erne.

Da var det livlig i Krødergata og på stasjonen.

tilbake til 2002-2- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 27