Her i Krødsherad er gjort mange forandringer dei siste åra.

Bygdestyret har lagt seg i sælan.

Det er blitt tidsmessige lokaler, opprettet stillinger og ansatt førsteklasses fagfolk, men å flytte Noresund til vårt gamle ærverdige Olberg er ikkje nødvendig og ikkje i pakt med sannheten.

Det halve Olberg har nå i en mannsalder het Fagernes, men det som Krødsherad kommune nå har bygd på Fagernes-grunn er noko for seg sjøl og bør ha sitt navn deretter, særlig skolen!

For eksempel Centralskolen, eller Fagernes skole, eller kanskje andre har et forslag?

På Olberg har de tre siste kjørkene stått.

Den første riktignok på Lunnehaugen og den blir av gamle folk kalla Kjørkehaugen den dag i dag.

Den gang var det bare rievei i bygda, og fjorden var mykje benytta, om sommer'n med båt og om vinteren på isen.

Da var det mange gilde hester og kjøregreier og når nokon kom så hørte folk dombjeller lang vei, andre hadde en singrekrans, og atter andre hadde bare et lite senger, men i jula skulle alle ha kjørkeskyssen og da kjørte alle med det de hadde, men det var vel ikke sikkert annet enn at tråverane fekk lange ut og prøve å gå forbi.

Krødsherad, i gammel og ny tid

Brev fra Gunhild G. Snersrud Noresund

Brevet sto på trykk i Bygdeposten 7/11-1964. Dette festlige brevet med sitt sterke innslag av dialekt har vi (Bygdeposten) fått fra Gunhild Snersrud, Noresund.

Hun skriver litt stolt om skolen slik den var for temmelig mange år siden.

Hun har i alle fall fulgt godt med, og også senere forvaltet sitt pund bra.

Det merkes!

Det er ikke ment som bakstrevere å hevde at bare den som står på kateteret kan sine saker, betyr det mindre om elevens bok ligger på ei malt furutreplate eller om underlaget er respatex.

Etterfølgende brev underbygger i det minste en slik påstand:

Alle ville ha grommaste hesten, og det var  ikkje lenge før det blei en liten visestubb:

Og når je kjem ut på kjørkjemoen,

så spør dem etter kem eiger

bronen ?

Så svarar je liksom ut i drøim:

Han eig vel bronen som styrer

tøim!

Han eig vel broven som styrer

tøim!

Og når je kjem opp i kørkjebakken,

så spør dom etter kem eiger

blakken ?

Så svarar je liksom ut i drøim:

Han eig vel blakken som styrer

tøim!

Han eig vel blakken som styrer

tøim!

Og når je kjem opp på kjørke-

haugen,

så spør dom etter kem eiger

rauen ?

Så svarar je liksom ut i drøim:

Han eig vel rauen som styrer tøim!

Han eig vel rauen som styrer tøim!

Folk kvidde seg ikkje for å gå i den tia.

Døm gjekk himante i grålysninga for å komme tidsnok til det blei ringt sammen, og da gjekk alle inn og fant sin stol.

Det var faste stoler til eigedomane den tia.

Og alle som hørte eigedomen te sat der.

Når messa var, slutt, var det lensmannens tur på kjørke-bakken.

Lensmannskaren stod der og les opp alle auksjoner og alt som skulle bekjentgjøres.

Og var det en som hadde gjort seg skyldig i småfor-brytelser, måtte han sitte i gapestokken og ta si straff der.

Neste gang det skulle bygges kjørke blei den fløtt fram til Olberg.

Det var ei stavkjørke og den hadde en del utskjæringer.

Da var vi kommet så langt i bygdas historie at vi hadde Jørgen Moe som prest.

Det vart da spørsmål om hvor den nye kjørka skulle stå.

Nokon meinte at eksersplassen skulle egne seg best.

Der stod kjørka fritt og vakkert og der skulle det bli fin gravplass.

Andre mente at kjørka skulle stå på kjørkehaugen, da skulle hele bygda høre kjørkjeklokkene.

"Kjørkjen skal stå så den speiler seg i vannet", sa presten.  forts.

tilbake til 2002-2- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 15