Gravstøtter av stein er det sparsomt med på de to utlagte stykkene, bare en eneste på den østre delen.

Den er flytta inn på vestsida av gjerdet.

Til feste for malmkorsene er det brukt malmplater som det er boret hull gjennom.

Da Helge Brynslund under arbeidet med planeringen tok opp ei slik steinplate, blei han var at det var bokstaver på den.

Det var ikke noe gravminnesmerke, det var feste for et malmkors. N.E. S.Q 17 var hogget inn under steinen.

Nils Engebretsen Qvisle var født i 1762.

Det er nok en av etterkommerne som har nytta denne steinen til feste for malmkorset.

Den må ha ligget på Kvisle inntil den kom til nytte på denne måten.

Det var neppe satt opp malmkors her før Nils døde i 1817.

Det blei også brukt trekors på gravene.

Om det er det eldste her, kan vi ikke si så sikkert, Det er noen få slike trekors i behold fra den gamle kirkegarden.

Vær og føre for ille med de malte trekorsene, mens malmkorsene holdt.

Det var bare så sørgelig at malingen med navn og årstall blei slitt av med åra.

Vi finner også noen få malmplater, så store at de dekker ei grav, støpte med rikelige inskripsjoner.

Vi kan trygt gå ut fra at trekorsene var gjort av snekkere i bygda, malt og navnet av bygdemalere.

Malmkorsene derimot var støpt utabygds og kjøpt inn.

Men bygdemalerne sto for maling og navning, gjerne med gullbokstaver og gullroser i korsendene.

På den nye kirkegarden finner vi et par malmkors, ellers er det gravsteiner der.

Det er endel gravsteiner her på den gamle kirkegarden også, innkjøpt fra et steinhoggere i løpet av et par ti-år fram mot 1900.

Denne gamle kirkegarden lå like inntil den gamle bygde-vegen.

Nå ligger den godt unna stortrafikken langs dalen. forts.

Det er ikke noen strøm av folk som vil se denne vesle inngjerdingen som rommer støvet av fedrene våre, kanskje helt fra 1100 åra av.

De siste blei gravlagt her i 1897, og den nye kirkegarden blei tatt i bruk.

Vel er det ikke så mye som kan fryde øyet på denne gamle gravplassen, slik den ligger i dag.

Det er nokså uryddig her, med velta gravsteiner og skeive kors.

Likevel lyser det i spireakjerr og aksveronika, de har holdt seg her fra den tida folk pyntet gravene.

Vi må vel regne disse plantene, og flere her, som halvville, de er neppe å finne ville andre steder i dalen.

Her inne på den eldste delen av kirkegarden ligger det grav ved grav.

Men her er et felt som er helt uten graver.

Det kan undre oss.

Gamlekirken blei revet i 1855-56, mens kirkegarden fortsatt var i bruk til 1897.

Trangt var det på denne kirkegarden.

Enda om det var lagt til et stykke her i 1746, visst på østsida, og seinere et på nordkanten, var det den eldste delen som blei nyttet ut til siste rest.

Den var den grommeste, for den lå så nær inntil kirkehuset.

Vi kan nevne i denne sammenhengen at fedrene grov seg så like inntil kirken for å skaffe sine kjære døde den beste plassen, at kikemuren raste ut.

Det blei klage på det i 1723.

Den østre delen som blei lagt til den gamle kirkegarden i 1840 åra, blei aldri så ettertrakta som den eldste delen, men den blei da nytta av folk flest i bygda.

Den nørste delen, derimot, var forbeholdt den fattige delen av bygdefolket.

Der blei det sparsomt med gravkors.

Uhederlige personer som ikke fikk komme inn på kirke-garden gjennom porten, men ble løfta, over gjerdet på nordkanten om natta, uten prest, klokkeklang, sang eller tale, hørte heime på denne nørste delen.

De var utstøtte av bedre folks lag, også etter døden.

Men hvorfor nytta de ikke hele den gamle kirkegarden etter at kirken var revet og restene fjernet?

Det måtte være en årsak til det Etter det gamle Knud Eken fortalte i 1930, han var født i 1843, møtte han og de andre konfirmantguttene til prestemøter på Holmen.

tilbake til 2002-2- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 9