|
Rett ut for Båneberj kom det ein ulveflokk farende. Det var helst harehunden som sprang med karene, ulven var ute etter. Den kom seg ikke unna, men ble revet i filler med en gang. Karene kjørte utover alt det hesten kunne gå. De merka ikke mer til ulvene. (Nils Hoff 1961) Det var ikke så endetil å endre vannstanden i et vatn. Det fikk Jon Løvnes merke. I1842 blei han stevna til kommisjons fordi han hadde tappa ut Løvnesvatnet. Tre år etter møtte han i kommisjonen igjen, nå fordi han hadde demt opp vatnet. (Forlikelseskomm. møtebok, Sigdal) |
Småstubber
|
|
Holmen gl. kirke etter tegning av Kaja Stub 1845, nu av Håvard Støvern 1999.
Den gamle kirkegarden ved Holmen. |
Den gamle kirken som lå oppe ved prestegarden, på østsida av gamlevegen. Dette har Andreas Mørch skrevet før restaureringa av den gamle kirkegården var helt ferdig og før det var bestemt hvordan vedlikeholdet skulle organiseres. Nå er plassen innom tømmergjerdet ryddig og iorden til enhver tid. Mange amerikanere med slekt fra Sigdal kommer for å se stedet hvor forfedrene ligger, sjøl om de ikke lenger finner det nøyaktige steder. Av Andreas Mørch Den gamle kirkegarden ligger på baksida av tunet i preste-garden. Den opprinnelige delen er nå gjerdt inn med laftet tømmer-gjerde slik det har vært gjennom århundrene. På nord- og østkanten er det i løpet av de siste 250 år etter at folkeveksten i bygda satte innlagt til stykker av Holmen-jordet. Her er nå den svære bjørkeskogen og krattetfjernet. Her var stubber så svære at de måtte bores og sprenges før en med rimelighet kunne sette kreftene inn for å få dem opp. Stykkene er planert og lagt til jordet igjen. Ganske mange mange jernkors er fjernet. De som har støpte inskripsjoner er flyttet inn på den inn-gjerdte delen, ellers er de fleste korsene uten merking eller navn nå. forts. |