"Et like sikkert tegn på vår og sommer som blomsterdryss i bakkehellet og gaukegal i granliene på Rundskogen er kvin fra sirkelblad i det gamle saghuset ovenfor Plassefossen i Foslielva.
For når vannet er blitt satt på skovelhjulet nedunder sva-bergene, og nyskåren og godluktende plank har begynt å vise seg på sagtomten, da er liksom alt som det skal være på Rundskogen i Krødsherad.
Slik har det vært omtrent så lenge det har vært "rund-skaugingar" til.
Alt for mange år siden kunne gårdssagbruket til Nils E. Haugen blitt elektrifisert.
Alt ville jo da blitt så lettvint når det trengtes noen planke-biter hist og her.
Å skru på
bryteren avhenger jo ytterst lite av
årstidene.
-Jeg syntes at jeg likså godt kunne bevare saga slik den har vært.
Når vi har elvevannet, så skal det jo ikke så mye til for å bruke det-, sier Nils E. Haugen, innfødt "rundskauging" i Krødsherad og eier av et av de få, og antagelig det eneste sagbruket her omkring som drives med vann fra skovlhjulet.
Når en så er blitt med Haugen nedmed Foslielva, som på den tida er
riktig sommeryr på sin ferd fra
Norefjell, så er det som en gjenopplever barndommens grønne dal
med spennende ting der dette med
"kvennkallen" var høyde-punkter i
beskjeftigelsen på denne årstiden.
Dette å lede vann bortpå et dertil egnet hjul som så går rundt, det var en særdeles artig beskjeftigelse for den som hadde en sildebekk i sin passende nærhet.
På svaberga ovenfor Plassefossen ordna Haugen veivant opp med den gamle vassrenna, som nok har sett bedre dager, og som ikke lenger har så lett for å holde på vannet.
Men nok er det til å få hjulet igang så vassføyka står som et skumhvitt brus uti junisolen, og får farvekrystaller i solflom-men.
Det er ikke den helt store vannføringen akkurat nå, forklarer Haugen, men legger likevel en solid planke for kløyving på sagbenken.
Og kløyvd blir den, uten for store problemer.
Hos Haugen var
det både kvern og sag i ett hus, en
stor toetasjes bygning litt lenger
nede i elva.
Den gamle gårdssaga skal bevares.