Haugensaga på Rundskogen.

Av Oddvar Øen

Det var Foslielva som gjennom flere generasjoner ga kraft til de mange sager og kverner som gjennom tidene har vært i drift her.

Elva har tilsig fra områdene rundt Leppejuv og Vardefjell, og i snørike vintrer kunne nok vannføringa om våren bli i strieste laget, og det hendte vel at både sag og kvern gikk med i vannmassene.

Ved Plassefossen (Kvennefossen) i Foslielva ligger den siste saga som har gått med vannkraft i Krødsherad.

Det er saga til eiendommen Haugen på Rundskogen.

Ifølge Andreas Mørch blei den drevet etter samme prinsipp som nevenyttige smågutter i gamle dager laget i de små

sildebekker om våren, altså en enkel men likevel svært effektiv driftsmåte.

Og det var mange gårdssager på Rundskogen i gamle dager, og kverner var det på nesten hvert eneste bruk.

I Haugen var det både sag og kvern under samme tak.

Vi mangler oppgave over de bruka som gjennom åra har hatt sag på eiendommen sin, men i 1884 foreligger det ei oppgave over sagene i Krødsherad og her er det nevnt 3 sager på Rundskogen.

Det var Rund sag som Kolbjørn Rund eide, Hans Dannemark hadde sag på sin eiendom og endelig Erik og Gunnar Foslien i Fosslia, men altså ingen i Haugen den gang.

På Leinesetran var det langvedsag like ved setra.

Leir, Lesteberg og Haugen var sammen om den.

Det blei skjært nokså mye her snart etter 1900, og det meste var nok byggematerialer til setrene.

Men kverner var det praktisk talt på hver eneste bruk langs elva:

Jokerud, Liubråten, Plassen, Fossliengårdene, Dannemark, Haugenkvenna.

Lenger nedover i elva, der lendet begynner å flate ut og elva benevnes Bjøreelva var det også kverner og sager.

Det var Erik N. Haugen som bygde den saga som står der den dag i dag.

Han må etter alt å dømme ha vært en nevenyttig kar med sans for praktiske løsninger.

Han rigget blant annet til en demning og renner som leda vannet på hjulet, og fra skovlhjulet er det reimskiver direkte til sagspindelen.

Han likte å drive på saga, og i perioder med god tilgang på vann var han ofte bortpå saga ved 4 tida om morgenen.

Det var ikke bare til eget bruk han skar, men han tok også leieskur.

Og han var på saga si jamvel siste året han levde, da var han 84 år gammel.

Sommeren 1971 var Nils brokum fra Buskerud Blad hos Nils Haugen på Rundskogen for å skrive om saga på eiendommen, og her er hans reportasje fra dette besøket: forts.

tilbake til 2002-2- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 3