Gudbrant Pettersens slekt kom fra Åsen, og han blei gm. Marie Johansdtr. som var ei jente Anne Ellevsdtr, hadde før hun blei gift med. Reiar Pedersen. Marias far, Johan var fra Sverige.

Bl.a. Virgil Rude i Minot, en annen etterkommer av Maria, hadde skaffet seg greie på slekta i Sverige.

Først tar vi med fra Sigdalsbøkene:

Bruker på Rud var Gulbrand Pettersen f 1845, fra Holeeie, g 1867 m Marie Johansd. f 1845, budde mange steder, sist her, barn:

1. Anne 1867.

2. Peter 1869.

3. Torine 1871.

4. Gulbrand 1874.

5. Knud 1876.

6. Ingeborg 1879.

7. Martin 1883.

De reiste til Amerika i 1884.

Køsahaugen:

Her bygde «Kåte-Reiar» ei stue, men han hadde ikke arbeidsplikt på Veggesrud.

Reier Pedersen f i Gulsvikeie i Flå 1800 g 1856 m Anne Ellevsd. Eidalseie f 1822 (datter av Ellev Kristoffersen som vi ikke veit noe om), barn:

1. Peder f 1856, til Amerika.

2. Erik R. Ramstad 1860, til Amerika 1879.

3. Berte 1861.

Reier Pedersen døde 1884.

(«Kaade-Rejar» har presten notert attåt i kirkeboka).

Enka og dattera reiste til Amerika i 1885.

Så får Sharon Gardner ordet, hun har skrevet følgende historie på engelsk og Boel Kristin Støvern har oversatt til norsk.

Først ei slektsrekke:

Anne Guldbrandsdatter Peterson

Rud (Guldbrand Pettersen

(Rud), Petter Gulbrandsen

(Aasen), Guldbrand (2) Helgeson,

Helge Ingretson (Engebretsen) blei født 4. juni 1867 og døde I5. oktober 1944 i Minot, ND.

Ho gifta seg med Ole (Peterson) Blackstead 28. mars 18$5 i Spring Grove, Minnesota.

Han var født 25. november 1845 og døde 19. september 1923 i Minot, ND.

Anne Guldbrandsdatter Peterson Rud: (Eldste datter til Gud-brand Pettersen og Maria Johansdatter på Rud)

Dette er utdrag fra WPA Biography Of Annie Blackstead, sendt inn av Lillian Vannett.

Ho kommer fra Mc Henry County, like øst for Minot i retning Tovener.

Det er noen uklarheter rundt datoer og geografiske områder, nøyaktig hvor de var og hvem småbarna var, men jeg har forsøkt å få det hele så korrekt som mulig ut i fra rekkefølga på barnefødslene.

Annie var født i Sigdal 4. juni 1867.

Far hennes var husmann på en gård der.

Husmannen arbeidet på gården og disponerte et lite jord-stykke, med hus og hage og nok plass til å fø ei ku.

Huset var svært lite.

Husmannen måtte arbeide for bonden for å betale for disse godene, og betalinga var 12 cent om dagen sommerstid og 6 cent om dagen om vinteren.

Annies mor arbeidet ofte om sommeren, for da kunne ho la ungene være aleine uten å være redd for brann og andre farer.

Ho låste døra og gjømte fyrstikkene.

Det var ikke alltid arbeid å finne året rundt.

Betalinga var vel så som så.

Da Annie var 7 år, begynte ho å arbeide som barnepasser.

Skolestua hadde bare ett rom og der gikk ho sammen med barna til bonden.

Dette var rundt 4 kilometer heimefra.

På den tida var læreren som regel en mann, men seinere kom også kvinner inn i undervisninga.

Ungene trengte bare å gå på skole noen få uker om året den gangen, og når disse obligatoriske ukene var over, måtte Annie slutte i skolen og ta seg arbeid i stedet.

Andre unger fikk fortsette i skolen ut året. forts.

tilbake til 2002-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 17