Fra 1903 overtok Kristian Ørgenvika her.
Han fortsatte under anlegget, men solgte seinere til Øvre Krødsherad Samvirkelag.
I den gamle stua i Enderud handla Ole Narvesen i 1900.
Da vegen blei farbar, flytta han til ei stue nede ved fjorden.
Her slo også baker Ludvig Ludvigsen seg ned og drev bakeri.
Gul Sønsteby handla også med anleggsfolka, både heime på Gåran og i Enderud.
Når det gjelder vegen over Ringnesåsen blei denne nedlagt som offentlig veg fra 1. juni 1907, men den blei holdt åpen takket være privat arbeid.
Breivikgrenda hadde ingen annen veg, så det var ferdsel her når det ikke var muligheter med båt på fjorden eller sikker is.
Men grunneieren og de få oppsitterne som var igjen i Breivik la ned mye arbeid her, og i 1973 gikk det an å kjøre med bil inn til Øvre Breivik.
I dag er den en del av sykkelstamvegen gjennom Krødsherad.
Litt om skysskjøring i Krødsherad i gamle dager.
De første skysskafferne i Krødsherad var Trond Rishovd og Vilhelm Skinnes.
De blei utnevnt til vervet i 1648 etter at stattholderen dette året hadde oppheva den generelle forpliktelse bøndene fra før av hadde til å skysse kongen og hans menn, såvel som kongens embetsmenn og betjenter, kirkens tillitsmenn og offiserer i hæren.
De to som i 1648 blei utnevnt, skulle etter de nye bestemmelsene skaffe skyss
etter tur.
Når det kom bud fra skysskafferne, nytta det ikke for bøndene å besvære seg over andre gjøremål eller dårlig tid, skyssoppdraget kom alltid i første rekke.
Skysskafferene hadde ellers den fordelen at de slapp å betale skatt, så det var da noe.
Alt i 1663 blei skysskafferordninga oppheva.
Nå skulle hver fullgard betale 2 riksdaler i året, noe bøndene protesterte
hardnakka mot.