2001-2-23

Han var lagsformann i 7 år.

Og det var dei rikaste år Krødsherad ungdomslag har hatt.

Hovden skjøna ungdommen og bygdefolket.

Han kunne væra fast og bestemt, men det var på ein måte som stilte han på likefot med folket.

Tenerane på prestegarden skulle vera som medlemmer av familien, og ved kjyrkja handhelsa han på alle utan omsyn til stand og stilling.

Kjyrkja var alltid fullsatt når Hovden heldt messe, og sundag ettermiddag samlast folket att til ungdomsmøte.

Jamvel skaugbøringane, som kanskje hadde ei mil eller to å gå, møtte fram.

På desse møtene hadde Hovden alltid noko å gi.

Han tok dei frammøtte med på ferder rundt om i landet eller grannelanda.

Best minnes folket det han fortalte om ferda si til Island og Færøyane.

Anders Hovden forma Krødsherad i den tida han var prest her, frå 1902 til 1910, og det er ikkje vanskelig å finna spora hans den dag i dag.

Mange vart heilstøpte og vidsynte menneskjer etter å ha vore i kontakt med han."

Bruk av Blix-salmene i kirka.

Bjørnsonstevnet på Olberg.

Disse begivenheter er omtalt i "Under Norefjell" nr. 1-1990, men for helhetens skyld tar vi med et sammendrag av hendelsene, der Hovden kom til å spille en viktig rolle.

I 1906 oppsto det strid innen bygdefolket om bruk av salmer i kirka.

Det var Landstads "Kirkesalmebok" som var autorisert til bruk i menigheten her.

Hovden ville gjerne få benytte "Nokre salmar" av Elias Blix.

Blix var en kjent mann i kirkelig sammenheng, professor i hebraisk, kirkeminister 1884-1888, oversettelse av Bibelen til nynorsk samtidig som han var en kjent salmedikter.

Men han var ny-norskmann, og Hovden kunne derfor ikke benytte salmene hans.

Det skulle imidlertid vise seg at kryllingpresten fant råd.

Han allierte seg med sin gode venn, lærer Fretland, som var formann i ungdomslaget i Snersrud. forts.


2001-2-24

Det blei holdt møter i begge ungdomslaga og enstemmig vedtatt en henstilling til sognepresten om at han

"lader afholde en afstemning om indførelse af Blix-salmene til kirkebrug."

Og avstemning blei det.

Søndag 26. august 1906 skulle folk få si sin mening.

Det var nok en viss spenning i begge leire.

Motstanderne tilhørte stort sett de litt eldre og velsituerte, folk som var i opposisjon til Hovden og landsmålet.

Det var ingen tvil om at Hovden hadde oppildnet ungdom-men.

Folk nederst på rangstigen, husmenn og andre fattigfolk hadde sikkert andre ting enn salmesangen å tenke på, men de mest bevisste av dem var nok på Hovdens side.

Og det blei Hovden og Fretland som kunne triumfere.

117 stemte for innføring av Blix-salmene, 88 mot.

Bjørnsonstevnet blei en av de store hendinger i Krøds-herads historie.

Det var ikke bare bygdefolket som møtte fram, men folk fra nabo-bygdene og enda videre omkring.

Og avisfolk fra Drammen og Oslo.

Dette var året før Bergensbanens åpning, og det var på den tid mange dampskip i drift.

Disse blei denne dagen satt inn i passasjer-trafikken, og på Krøderbanen gikk ekstratogene.

Men mange kom også til stevneplassen med hest og kjerre.

Og Bjørnson, det store trekkplaster, kom dagen før og blei innlosjert på Bjørøya hos fru Haug.

Han blei stevnedagen rodd inn til Olberg, og sjøl om alderen og det fysiske forfallet nok hadde innhenta dikteren, var ånden og intetellektet levende og intakt.

Med sommerfrakken på armen, vandrende gjennom folke-havet, tok han nå og da en passiar med møtelyden.

Og stemmen, fra andre høgda på altanen, klang sterk og rein utover tilhørerne. forts.

tilbake til 2001-2- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 25