|
Han søkte embetet, og det blei sendt liste med støtte for Hovden til ansettelsesmyndighetene. Utdanning, ekteskap og familie. Anders Hovden blei født på Ørsta på Sunnmøre i 1860. Faren var bonde og fisker, en vanlig kombinasjon for befolkningen langs kysten på den tid. Det kunne gjerne endt slik for Anders også, for han var eneste sønn og odelsgutt. I barneåra var han heller ikke særlig glad i skolen. "Det var pugg og berre pugg, og refsing fekk eg både på skulen og heime," skriver han.
Han begynte på Volda lærarskule bare I5 år gammel og tok eksamen da han var 17. Like etter søkte han en lærerpost som han ikke fikk, og da blei han arg. I stedet for lærergjerning blei det skolegang og studier i Kristiania. Han tok artium ved Heltbergs "studentfabrikk", der berømt-heter som Bjørnson, Ibsen, Lie og Vinje hadde vært elever. |
Seinere studerte han teologi og tok embetseksamen i 1886. I sjølbiografien sin, "Attarsyn", skriver han at Ivar Aasen, som var Hovdens nabo heime på Ørsta, hjalp han med penger under heile studietida, likevel levde han på sultegrensa.
Hans første hustru, Lina Devold, døde mens han var prest i Lista på Sørlandet. De hadde 2 barn sammen, men familien skulle seinere vokse seg både sterk og tallrik. Da han kom til Krødsherad, hadde han gifta seg på nytt. Denne gang med Karoline Huglen fra Drammen, bare 18 år gammel. Hun blei av sine egne og i vennekretsen bare kalt Kari, ute på bygda ble det etter hvert Prestekari. Under sitt Barnliv med Hovden satte hun 8 barn til verden, og med de 2 han hadde fra første ekteskap blei det en drustelig ungeflokk. Hovden var ofte ute på reiser, både i kraft av sin prestegjerning, sitt engasjement som framstående venstre-mann og som målmann. Det blei derfor travle dager for den unge prestekona som i tillegg til barnepass og husarbeid også var organist i kirka. |
|
Olberg kirke ca 1905. Sparebankgården til v " S/S Krøderen" ligger ved Olberg brygge. |
Bygdefolket og presten. Da Hovden kom til Krødsherad var han 42 år og i sin manndoms fulle kraft, både åndelig og legemlig. Og det kunne nok trengs, for utnevnelsen til prest i bygda blei ikke hilst velkommen uten motforestillinger. Iallfall ikke til å begynne med. Mange betrakta han som radikal, og han la aldri skjul på at han var venstremann. Dessuten gikk han inn for at landet skulle bli republikk, men verst av alt var målet, landsmålet. I dag kan vi trekke på smilebåndet av heile målstrida, men den var faktisk reell til langt ut på 1900-tallet. Vi skal også ha i mente at bokmålet, eller den tids riksmål, slekta svært på det danske språket og lå milevidt fra det norske talemålet, i alle fall på bygdene. |