Marken - driftehandelen.

Samla av Andreas Mørch

I Sigdal- Eggedal var det ikke noen offentlig markens-plass.

Men driftehandelen gjorde at det var flere inngjerdinger der driftekarene, mest vestlendinger, lå over ei eller to netter om høsten for å handle.

Slike driftetrer (et tre) var det i Rugland i Eggedal, på vest-sida av "Prestgardsguto" i Kirkebygda, like inntil den gamle bygdevegen, lå Hallingtreet.

Det var ei trekanta inngjerding som de nevnte for Hegna.

Der lå det drifter.

Så var det et driftetre i Omnan, et stykke nedom kirken, og minst tre i Øya i nedre Eggedal (Engarsroa).

De blei gjerne nevnt for Hallingtrea.

Nedover i Sigdal var det driftetre på nedre Båsum, lengst nord og ned i jordet, på Sandmoen mellom bygdevegen og elva.

På Nubberud var det hamnehagen på øvre Jasom.

På Odden ved Hørja, den hører Sandsbråtan til, lå det drifter, og lengst ute på Solumsmoen.

Driftehandelen gikk for seg om høsten, ved "kørsmessleite". 11. - 14. september var driftetid.

Men da det var ganske mange drifter som kom ut dalføret her, blei det i tida fra omkr. 10. til omkr. 20. september driftetrafikken gikk for seg.

I nedre Sigdal var det dreftestyr, lenger oppover dalen sa de at de "var i drefta", "kjøfte i drefta" eller "handla i drefta".  forts.

" Ja, denna kjira e kjøft i drefta."

"Du hugsar den vesle fjordingen, den han far kjøfte tå normennan?"

Da det ikke var vanlige markeder i Sigdal og Eggedal, søkte folk her til de tre store bymarkeder:

Kongsberg-, Branes- og Kristianiamarken.

Disse markedene var i februar, etter det folk minnes, var

Drammensmarken - Branesmarken først i måneden,

Kristianiamarken omtrent midt i, og

Kongsbergmarken sist.

Til daglig nevnte de disse handelsstevnene bare for marken, men for å skille mellom dem, blei det

Kongsbergmarken,

Kristianiamarken og

Branesmarken.

Her har ikke vært framlegg om marknadsplasser i bygda, så vidt jeg har kjennskap til det.

Vi har derfor bare driftetrea som handelsplasser her, de kom opp etter avtale mellom drifekarane og grunn-eierne.

Det blei slutt med driftehandelen ved de tider Bergensbanen kom i gang fra Bergen til Oslo i 1913.

Det var bare hegner, inngjerdinger for heste- og krøtter-handelen, ingen annen markedsplass.

Inngjerdinga var vanlig skigard som grunneieren holdt i stand.

Det var bare private tunhegninger som dyra på garden beita om sommeren.

Det var ikke alltid så mye å finne for driftefeet når det kom om høsten.

Grunneieren rådde treet fullt ut og krevde inn leiepenger av driftekarene.

Vareomsetninga.

Livdyrhandelen var en del av driftehandelen, det gjaldt krøtter-handelen, men særlig hestehandelen. forts.

tilbake til 2001-2- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 3