Småstubber
Gamle Framgardingen, han Helje Hiåsen, fekk veta at nokon hadde sagt at han mjakla nå'n høggi på stokkane på tømra.
Da vart'n heit.
Han la den venstre nevan nedpå ein stokk, sprikte ut med fingane og lat bila falle før fullt høgg møllom døm, fire høgg ettereinan!
Døm trengte ikkje å sei at han mjakla!
(Sjur Sund 1923)
Han gamle Tosten Tjennås va ute før bjønn.
Det va den tia han fabro handla på Hamre.
Tile ein mårå va'n kømmin te Hamre, og da va'n liksom så oppskaka.
Han hadde kømmi fram Frøvøllslia.
Han fortælte om det sjøl:
"Fiste gången'n kom, va'n ikkje så vill.
Andre venna han kom, va'n stigg.
Men trea venna kom'n mot mei på bakbeina.
Je hadde ei sillehevle i den eine nevan og fata kniven me den andre.
"Her ske det kjempas om åkken det ske bli ta uss!" sa je og jikk imot'n med kniven i været.
Da seig'n ned på reva og tok te bortijennom lia, og je etter.
Men je såg'n ikkje meir."
(Gulbrand G. Båsen 1951)
Torvtaking
Av Andreas Mørch
Det er på forskjellige steder i bygda tatt torv til torvstrøy.
Enkelte gardeiere, eller et par sammen, har funnet seg et høvelig torvtak i marka.
De har kosta opp hesjer til å tørke på, og hus til å ha den tørre torva i til de kunne kjøre den heim på vinterføre.
Slike, nå utlagte torvtak, er å finne på Grønset og i Hiåsen i Rustand og flere steder i Sigdal.
De er tatt i bruk for 30 - 40 år sia, (nå nesten 100 år sia) men, ligger nå ubrukte.
Haugan Torvstrøselskap kom i gang i 1905 med ca 15 aksjeeiere.
Det skulle bare stikkes torv til aksjeeierne.
Det ble kjøpt inni ei myr på Haugan, de leide folk til å stikke, tørke og "setta inn tørva", Det var satt opp "tørvhittur", med torv til to aksjeeiere i hver, det var delevegg langs etter under mønet, Hyttene hadde først bordtak, sia la de på bølgeblikk.
Dette aksjelaget var i gang til for 4-5 år sia
(Avisartikkelen som jeg delvis har brukt som kilde, er ikke datert, så det kan være noe usikkert når nedlegginga skjedde),
det var mangel på arbeidskraft som var årsak til at det ble slutt med torv-takinga. forts.