De dyrka de få blomstene de hadde ute, ved husveggen.

Det var i Prestegarden de begynte med blomsterdyrking.

På gardene i bygda fikk de frø eller avleggere fra preste-garden.

At de fikk planter med rot, er visst, for her er garder som har fått med tyskål attpå og har den ennå, f. eks. klokkergarden Kringstad.

Det var omkring 1890 de blomsterplantene kom fra Preste-garden til klokkergarden.

Som nevnt var det prestegardshagen som var sentrum, fra den ble de spredd utover, fra gard til gard.

I våre bygder var det ikke, ved de tider, salg av frø eller planter.

Avleggere ville det vel være lite nytte i å selge, som vi skal se.

Malurt var først og fremst medisinplante, men de hadde den ved husveggen som ei prydplante.

Den siste malurten her sto visst i Eidalshagan, den ble ryddet ut for noen år siden.

Omkring 1910 var det malurt på de fleste gardene.

Det var nok den eneste dyrka blomsterplanta ute her til etter 1890, så jamtover.

Reinfann var den eneste blomsterplanta, ute ved veggen på Flågan i Sigdal omkring 1890. De tørka blomstene av den.  forts.

Blomster i hagen og i stua

Av Andreas Mørch

Jørginer (Georginer) hadde de i Viksbråtan omkring 1890.

Der sådde de frø av solvendel, det "vart så store, gule blommar på den."

Blandet blomsterfrø kjøpte folk her utover etter 1900 av en - vi må vel si - tusling fra Modum.

Han hadde noen senger med blomster og avla frøet sjøl.

Det var Kornelius Brua på Simostranda på Modum.

Jeg husker ham fra omkring 1908.

Han hadde gått med frø i minst 15 år da, kanskje lenger.

På klokkergarden var det mer blomster omkring 1910 enn på gardene ellers her.

Sønnene hadde landbruksutdanning, de lærte opp søstrene sine.

Der var det tusenfryd, hagestemorsblom, stokkroser, kryp-fredløs, rotekte rosekjerr, men ingen syren.

Den var å finne på andre garder, også i husmannsplassen Neggen.

De fleste hadde ikke hjertelag til å skjære av de få blomstene de hadde stående i hagen, de fikk stå der til pryd.

Det var villblomstene som ble satt i vaser inne.

Etter at de utover omkring 1900 tok til å lage papirblomster av kreppapir til kranser, hendte det de satte slike til pynt i vinduene.

Jeg har sett det, men det må være over 55 år siden.

Det var i ei stue der det bodde ei gammel mor med ei ugift datter.

På gardene og i stuene her var det ikke nevneverdig med potteplanter før etter 1885.

Hvor vidt de i det hele tatt hadde blomster i potter her i dalen - dermed også i prestegarden - er mer enn uvisst, før 1870. forts.

tilbake til 2001-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 23