Småstubber

Nå de kom bøverjell i huse, måtte ørmen ut.

Men de va fali me bøverjell'n.

Ein måtte ikkje ha'n i huse der de va kvinnfølk såm va på veig, ellså jikk de gæli me ongen.

Likeens kasta krøttera nå'n kom i fjøs, der de va tidde krøtter, me'n.

Hadde ein bøverjell på sei, kunna'n legge sei trigt å de va henn, før ørmen rente ågare da, samma om de så va ei heil ørmekule, sa døm.

(T.J.S. 1929)

Han Ola Strann ville lært mei ørmebønna.

Men 'o va stigg, sa'n.

" Ja, e 'o stigg, så vill je be Gud bevar mei før å lær'o," sa je.

Å sålessen lærte je 'o ikkje.

Men han Ola kunne enda.

Han drap Ørmen i'n Krestaffer, så'n kom oppatt i stubbevis.

(Jøran Vika)

Boel Larsdatter Skatvedt, søster til Knud Ramstad, var gift med Kristoffer Hansen By på søre Støvern.

Hennes datter Gunhild f. 1856, tok en gang i året en tur utover for å besøke skyldfolk.

Hun gikk til fots, først ut til Frydenlund, til morbror Kittil som budde der, på en del av Kollerud.

Som kjent solgte han Skatvedt og flyttet til Nordheim av Støvern.

Der var han vel ikke så lenge, men kom til Frydenlund.  fortss..

Dagen etter fortsatte Gunhild til Åmot og tok toget til Drammen.

Der var det søskenbarnet sitt hun besøkte, Karoline, datter til Kittil i Frydenlund.

Hun var gift med en brannmann Ekeberg der i byen.

Neste sted hun overnatta, var Kolberg på Eiker, der var det og en skyldskap.

Så blei det å ta toget til Åmot og bruke beina heim til Støvern.

I Frydenlund hadde Kittil så mange klokker, han hadde dem hengende over senga.

Det var nok riktig ei "ønn" å få trekt alle sammen om kvelden.

Denne interessen for klokker hadde og, som kjent, broren Knud på Ramstad.

Knud var like til Hamburg og kjøpte klokker.

Der fikk han og tak i en ekstra fin ring, en emaljering.

Den gav han søster si, Boel.

Hennes datter, Gunhild fikk den seinere, og hun gav den til Anne Støvern, gift med Bjarne Støvern.

Mens Kittil budde på Nordheim, skulle Kongsrud'n - han som gikk gardimellom her og var nokså tullet - besøke ham.

Men så var det blitt kvelden, og Kongrud'n kom inn på Sø-Støvern gråtende.

"Jei finner itte veien te'n Kittil Larsen på Nordheim, og så er det så mørkt og," sa han.

(Bjarne Støvern 1968)

tilbake til 2001-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 17