|
Halvor Hanserud foreslo i 1909 at "Den gamle mester" blei tatt vare på. Dette blei tatt opp i herredstyret. Der blei det sagt at eika lei av alderdomssvakhet, så den ville dø snart allikevel. "Hadde det enda vært et gammelt hus", sa en representant. Men en annen opplyste at turistene var flittige til å besøke den kjente eika. Herredstyret overlot til private å ta seg av saka. Ellef Ringnes søkte om offentlig støtte til et gjerde om eika i 1915. Det blei bevilga 50 kroner fra kommunen. Så i 1926 tok ungdommen seg av arbeidet med å bevare treet. Det var for noen år tilbake blåst av ei svær grein, så der var det et gapende sår. Treet var innholt, bare en utvendig skorpe på ca. 4 tommer rundt. Det arbeida to karer inni treet med å få ut all råttenskapen. Så blei det fylt med stein og sementmasse. Alt blei bekosta for private gaver. Dette arbeidet førte til at jamvel i dag står kjempa "helt ungdommelig at skue." |
Bevaring av "Den gamle mester."
|
|
Omførselshandel var den første form for vareomsetning utover i grisgrendte strøk. De kunne mang en gang være velkomne. De hadde en misjon å utføre. Det er lett å forstå. Men at det med nåtidens kommunikasjoner kan være nød-vendig å kjøre rundt med en eneste varesort, er verre å begripe. De eldste av oss husker de første omførselskremmerne som drev regelmessig i vårt distrikt: "Skreppe-Kittil" med klesvarer og "Mathias fra Toten" med sin kjelke fullastet med allehånde blikkvarer. Mathias hadde gård på Toten, satt godt i det og lot ikke til å være engstelig for å fare etter de øde veier med sin digre, velfylte "svenskepung". Om det var ulv og bjørn i de dager, så gikk de som regel på fire. Disse kremmerne gjorde selvsagt et lite innhugg i omsetningen for de fastboende handelsmenn. forts. |
Varehandel på Krøderen i gamle dager. Utdrag av Krøderen Samvirkelags 50-års jubileum v/Martin Foslien.
Det "gamle" Krøderen Samvirkelag som brant i 1965. (Etter et foto i kommunens fotoarkiv) |