Alt slags øl var forholdsvis kostbart, så det var ikke hver-dagsdrikk så langt bakover i tida som gamle folk i dag kan huske.

Men det blei brygga til høgtider, lag og til slåtten.

Drikkekar til hverdags var simplere enn de som blei brukt til fest.

Så som ute på jordet i slåtten fikk de øl til eftasverden, da i umalte skåler av tre.

Det fortalte Jøran Vika fra Strand i Sigdal, hun tjente der for snart 130 år sida.

Til fest hadde de gjerne malte drikkekar.

I 1733 i Medalen var det 8 raudmalte ølskåler.

Folk flest brukte ikke brennevin til hverdags, det var i lag og ymse yrker (tømmermåling, til fagfolk fra byen o.l.) samt til høgtidene brennevinet blei brukt.

De nytta ikke kar av tre til brennevinskjenking.

Til øl var drikkekarene: bølle, skål, kanne, tutekanne, (pipe-kanne), trøys (treis) og tappekanne som de bar fram i.

Det er atskillige drikkekar av tre i behold, skåler og boller til hverdagsbruk.

Etter at blei vanlig med kjellere under framhusa, låg øltynna der, før var den i kjellarbua. forts.

Drikkekar av tre

Etter Andreas Mørchs opptegnelser

Brennevinet oppbevarte de på knagger i loftet, de tok fra en til femti - seksti liter.

Eller de hadde det på butler, dels på leirkrukker i skåp inne.

I seinere tid hadde de boller og skåler til ølet stående dels i loftet, dels i hyllene inne.

Et sett av øldrikkekar er nevnt fra 1733:

Ei stor tappekanne, 3 pipekanner og 8 raudmalte ølskåler.

Det ser ut til at det var tilstrekkelig med drikkekar på gar-dene, også til lag, auksjonsbøkene tyder på det.

Kvinnene kunne få brennevin hvis de ønsket det, somme tok gjerne en dram, men de fleste drakk ikke noe videre av det, etter det Jøran Vika fortalte fra omkr. 1870.

Kvinnene fikk øl, seinere blei det kjøpt inn vin når det var lag, det var kvinnfolkdrikke, men den blei ikke skjenket i trekar.

Ved lag, så som bryllup, var det ofte flere bordsettinger.

Da skulle de mest langfarne og de grommste av gjestene være med i den første bordsettinga, var det flere bord i rommet, fikk karene det eine, kvinnene det andre, ellers satt karene på ei side, og kvinene på den andre ved samme bordet.

Vi har boller med inskripsjonen:

"Vil du vide bollens Navn, Julegutten heder han.

" Det var en julebolle sa de gamle, den blei brukt i jula.

Ølbollen gikk fra munn til munn i bryllup og likferd, den blei sendt rundt ved middagsbordet.

Når karene satt og tura utover kvelden og natta, kunne de ha ei kanne eller ei skål som de drakk av, eller det kunne stå ei stor skål på bordet med en drikkekopp flytende oppi, eller ei trøys der de kunne drikke av tuten.

tilbake til 2000-2- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 19