» Laget skulle ha et stevne hvert år, videre skulle det velges en sagaskriver.

De årlige stevnene - som en finner omtalt i Sigdalslagets bøker - gjorde sitt til å sveise utvandrerne sammen, der friska de opp gamle minner, der lærte de nye bygdefolk å kjenne.

For oss her heime, er de årbøkene som laget har gitt ut, av stor verdi.

Det er bandet mellom utvandrerne og de som blei att i Norge.

Sigdalslagets historie er fortalt av Martin Bråtelien ved 20-års festen i 1931, der er greidd ut om opptaket til laget og mennene som bar tanken fram.

Fra bygdene her fikk Sigdalslaget en fane i 1915.

Den ble innvigd ved stevnet i Fargo, N. Dakota.

Gamleheim i Sigdal.

Tanken på de gamle bygdefolka heime i Norge sto alltid for utvandrerne.

De visste så altfor vel hva kår mange levde under her heime, det var ikke alltid så bra.

I 1905 kom det et tilbud fra utvandrede bygdefolk, mest sigdølinger.

De bau Sigdal sogn 4000 dollars til en gamleheim.

Det var sjølsagt ikke nok, men forutsetningen var at Sigdal sogn skulle yte resten.

Disse har vært formenn (presidenter) i Sigdalslaget:

G. T. Bråtelien 1912 - 27

Carl O. Hagen 1928 - 34

Theodor Bjørka 1935 - 49

Tom Bjørka 1950 - 54

Anders B. Pedersen 1911

Knut Olsen 1955 - 58

Tom Bjørka 1959 - 66

Lars Mohagen 1967 - 77

Donald Berglund 1977 - 79

Mardyn Somdahl 1980 - 96

Corrine L. Johnson 1996 - 98

Carol R. Mead 1998 -

Sognestyret tok imot den store gava med takk, men på visse vilkår.

Det kunne ikke bli tale om å bygge med det første.

I 1918 tok Anders B. Pedersen fatt og skreiv i de norske avisene i Amerika om saka.

Han ba utvandrerne om å få i stand et grunnfond til støtte for en gamleheim i Sigdal.

Sigdal Gamlehjemfond blei oppretta samme året, høsten etter var det på vel 2000 dollars.

Carl O. Hagen var kasserer og samla inn alt han kunne få tak i.

I 1932 var dette støttefondet på 28.000 kroner.

Sigdal Gamleheim blei bygd og sto ferdig i 1922.

Det var mange gamle som fikk stell og pleie i dette huset gjennom tidene, men tida gikk ifra dette huset som gamleheim.

Det var i bruk til mange ting i kortere eller lengre perioder etter at den nye Sigdalsheimen sto ferdig.

Etter ei langvarig strid om huset skulle rives eller bevares, kom det et forslag om å flytte huset til Sigdal og Eggedal Museum der det skulle bli Folkemusikksenter.

Dette forslaget fikk flertall i kommunestyret, og idag står det på andre sida av elva og er nettopp Folkemusikksenter.

tilbake til 2000-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 13