Link til Argyle

De første norske utvandrerne til Amerika; de som tok ut med "Restaurationen" i 1825, sendte ikke gode meldinger heim om det livet de førte som nybyggere.

Da blei det ganske andre opplysninger fra den flokken som kom over i 1836.

Det kom brev med lovprisninger over landet der borte.

Disse breva gikk fra hand til hand her heime, de blei skrevet av og sendt rundt.

De gikk fra bygd til bygd.

Samtidig kom det ut et par små bøker som skildret Amerika slik at mang en som satt i trange kår her i Norge, måtte komme på tanker om å prøve seg over der.

Forholdene i våre bygder var slike at det var vilkår for reisefeber.

I 1839 dro de første utvandrerne, det var Erik Nilsen Søland fra Eggedal og Narve Andersen Kroken fra Sigdal. forts.

Utvandringa til Amerika

I den første halvdelen av 1800 var folketallet stort i bygdene våre.

"Den industrielle revolusjonen" var bare i sin begynnelse og det var få som slo seg ned i byene for å søke utkomme.

Det var utover på bygdene at folk bodde og det var der de merka de trange kåra som folkeauken medførte.

Då var det rift om å bli husmann og all jord som det var tradisjon for å dyrke blei dyrka

Slik sett kom utvandringa til Amerika som en befrielse både for de som reiste og for de som blei att.

Landbruksmaskiner ved Argyle i Minnesota.

Det var forresten den samme Erik Nilsen som kom til å peke ut vegen til Iowa.

Det var 8 -10 år etter han var kommet over.

Han budde da i distriktet Lisbon i lllinois.

Hartland Township, Worth County, Iowa 1880 Census

Der var det med åra blitt så folketett at en mengde innvandrere sto nokså hjelpelause.

Da var det Erik Nilsen skreiv:

"Der over Missisippifloden ligger et land (Iowa) så rikt som Egyptens kjøttgryter.

Det er bølgende sletter med hist og her en elv eller skoglund.

Bakkene er så fruktbare som Oljeberget og lavlandet så fett som Gosens grasganger, som i Israels och Moses fotspor til "Gosen" och Sinai.

Og landet er så stort at man kan legge hele Norge på kryss og tvers i det og enda ha rom for en setervoll pa alle kanter."

I kirkeboka for Krødsherad finner vi nevnt de første Amerikafarerne her.

De tok ut i 1842.

Det var Ole Johannesen Gigernes med kone Rønnaug Jonsd. og tre barn, Jon (8), Olava (6) og Berit (2).

De tok ut fra den øverste plassen på Østsida av bygda.

Vi har ingen opplysninger om hvordan reisa blei for disse fem kryllingene.

Men det blei ingen akutt Amerikafeber fordi om de første utvandrere fra prestegjeldet drog.

Det tok tid før den fenget for fullt.

Vi må regne med at det tok rundt 10 år, fram til de tider Erik Nilsen skreiv.

Han var gjerne med og tente trangen til å prøve seg over der.  forts.

tilbake til 2000-1- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 3