|
Hvis alt gikk bra kunne det ta 48
timer ut til Glesnehengslet.
Men
sunda var flaskehalsen når det
gjaldt tømmerslepet, særlig Noresund.
Her gjør fjorden en sving
vestover, og grimene kunne stange
mot land.
Ved et høve tok grimene
ferga te'n Halgrim sundemann, og
det var ikke så bra.
Men fjordkarane
brukte ofte å "slanke" grimene ved å
skøyte til fleire grimestokker.
Ovom sundet blei grimene
vanligvis løst fra hverandre, slik at
de skulle passere enkeltvis
gjennom.
Om delinga av tømmeret
Glesnehengslet har Edvard Rasen
fortalt til Andreas Mørch:
"Så va
det delinga, utmed Glesne, der
kunne det stå 7-8 mann.
Ja, va det
mikkji tømmer så va det døbbelt
mannskap.
Så det gikk frå fire te
ett om dagen og frå ett te ti om
kveld-en.
Der sorterte døm tå det
som sku te sagine på Krøderen,
Embretsfoss på Modum og sagine
utover.
Vestfossen kjøpte og noko
tømmer her.
Det vart lagt opp og
lagra ved Skinnesjordet, på
Kjennings-berg, sønst på jordet i
nordgarden Skinnes, der som
vintervegen gikk ned og over
Krøderen. |
Resten tå tømmeret gikk
på elva.
Det va ein som bestemte hå
tid det sku gå."
På sin ferd fra Krøderbrua og
nedover elva gikk tømmeret løst.
Her var det Thoresenkarane, han
Einar og sønner, som hadde
opprensken ned til Ramfoss.
Seinere overtok Steinar K.
Frydenhaug.
Men disse var utenom
fjordlagets akkord.
Daglønna til fjordkarane lå stort sett
på et normalt nivå sammenlignet
med for eksempel sagarbeiderne på
Krøderen.
I 1935 blei det utbetalt
kr. 5,50 pr. dag for arbeid utom
Noresund og kr. 6.- ovom.
I 1954
var det kr. 4,50 pr. time, eller kr.
36.- om dagen.
Men fjordarbeidet
var basert på akkord, og det kom
vanligvis et tillegg når akkorden var
oppgjort.
Men 1930 åra var konfliktenes tiår,
og streikene florerte,
blant annet var
det storstreik i Randsfjorden og
sympatistreiker utover i vassdraga.
Dette førte til store forsinkelser for
fløytinga.
I 1955 var fløytinga her i
vassdraget ikke ferdig før i oktober. forts.
|
