I 1913 blei "Krøderfjordens Fællesflødningsforening" stifta med Erik Finnevolden som den første formmann.
Lagets fremste oppgave var å sørge for en samordning av av Tømmerfløytinga på fjorden.
Dette blei realisert få år etterpå, da "Drammensvassdragets Fellesfløtningsforening" i 1919 vedtok nye lover og ved-tekter.
Disse gikk ut på at Krøderfjorden skulle høre inn under Fellesfløtningens distrikt, noe som var overensstemmende med krav fra de lokale organisasjoner.
Så i 1928 blei det inngått overenskomst mellom de lokale fellesfløtningslag og Direksjonen i Drammen om at all fløyting på fjorden fra Gulsvik og utover skulle ligge under Dram-mens-vassdragets fellesfløtningsforening og at utgiftene til så vel fløyting som deling av tømmeret ved Glesnehengslet skulle betales av tømmerkjøperne.
Som vi har sett tidligere var det i tømmerfløytingas første år bonden sjøl eller hans tjenere, kanskje husmennene, som sto for førselen av tømmeret ut til fjordmunningen, til Skinnes eller Vassendrud.
Men det blei etter hvert leide folk som overtok.
I jubileumsberetningen til Drammensvassdragets Fellesfløt-ningsforening 1807-1957 kan vi lese at det i første halvdel av 1700 tallet hadde "dannet seg en egen klasse faste fagfolk som dreiv med fløyting."
Det har sikkert vært
mange slike også her i vassdraget
gjennom tidene.
Det var vel så at disse som tok på seg fløytinga må kunne betraktes som fløytingsentreprenører.
De tok oppdraget for en viss sum og leide folk til å utføre arbeidet, men den eneste vi kjenner navnet på av slike entreprenører er Ole Olsen Thorstenrud, født i 1837.
Han var handelsmann på Gulsvik men opprinnelig fra Glasrudskauen.
Det er opplyst at han hadde kontrakt på all fløyting fra Gulsvik til Krøderen i mange år fram til 1900.