Det blei etter hvert flere og flere bønder fra distriktene som leverte tømmer, samtidig flere mottakere.

Så på slutten av 1600-tallet var forholda etter hvert blitt kaotiske.

Det offentlige måtte til slutt gripe inn med forskrifter om fløytninga i vassdraget, men det skulle ennå gå mer enn 100 år før landets første fellesfløytingsforening blei etablert.

Dette skjedde nettopp i Drammensvassdraget hvor den så-kalte Trelasthandlerdireksjon blei oppretta i 1807.

Andreas Mørch besværer seg over at det finnes lite stoff om fløytinga fra den tida kryllingene begynte å avhende tømmeret sitt til sagbruka nedover Drammenselva.

Først i 1667, rundt 100 år etter de første tømmerstokkene begynte sin viltre ferd i strømmene og fossene fram til Modumsagene, finnes det en del opplysninger om fløytinga her.

Det gialdt et tømmersalg fra Erik Slevigen til Christen Olsen i Drammen.

Dette var tydeligvis en tømmeroppkjøper, for hans merke blei slått på stokkene, i alt 27 tylfter som seinere på året blei rodd ut til Skinnespollen.

Samme år rodde Knut Larsen, som var husmann på en plass under Slevigen, 10 tylfter tømmer langs strømmen mellom Green og Slevigen og la det i vika ned for garden.

Tømmeret blei seinere rodd ut til Vassendrudlandet.

Men det forefinnes ingen opplysninger om fløytinga nedover elva.

Vi må anta at også hallingene etter hvert begynte å levere tømmer til sagene langs Drammenselva.

De måtte bruke samme vannveg som kryllingene, men hadde i tillegg ei lang og stri elv å hanskes med.

Skjønt Flå hadde sin del av Krøderfjorden og lå laglig til med store skogvidder rundt fjord og elv.

På det lokale plan etablerte trelasthandlerne et fordelings-anlegg for tømmeret ved Skinnes i 1816.

Sagtømmeret blei sortert her, men bjelkelasta blei fordelt ved Herviklandet.

Det første vi kan finne om tømmerlevering herfra er fra 1730.

Da hadde Guttorm Gulsvik tatt på seg fløyting i Halling-dalselva for tømmerkjøpere i Drammen, og 5 år seinere inngikk Erik Bjørnsen avtale med 4 tømmerkjøpere, blant dem lensmannen på Modum, om fløyting av tømmer fra Sevrestøa ut til Skinneslandet.

Det kan bemerkes at kontrakta mellom partene blei lest opp på kirkebakken i Nes 9.april 1736.

Det var nok ingen lett jobb å ro tømmergrimene 4 mil ut til lensene ved Skinnes, hvis da ikke nordavinden sto fløyterne bi og grimene kunne seile av seg sjøl.

Men fant tømmeret vegen inn i ei vik og stanga mot land, var det et slit å få grima laus igien.

Det er nevnt tidligere at da Drammensvassdragets felles-fløtningsforening blei oppretta i 1807, førte dette til mer ordna forhold i hovedvassdraget.

Tømmersalget fra Hallingdal Hadde gjennom åra økt enormt, så det blei i 1861 stifta en fellesfløtilingsforening for Halling-dal.

Den skulle ordne med tømmerlast fra Åmot i Gol ut til Skinneslandet.

Samtidig med dette gikk hallinger og drammensere til innkjøp av dampskipet "Haakon Adelsten".

Båten skulle først og fremst brukes i passasjertrafikken mel-lom Krøderen og Gulsvik, men iflg. rutetabellen fra den tid heter det at "Baaden ligger stille eller bugserer Tømmer paa Onsdager."

Så det var hallingene som kom til å starte båteventyret på Krøderfjorden, og det er også grunn til å anta at slepinga i første rekke gjaldt tømmergrimer fra Hallingdal.

I 1873 sa Trelasthandlerdireksjonen opp leia av hengslet ved Skinnes-landet og leide i stedet plass ved Glesnelandet, og i rundt 100 år, fram til tømmereventyret på Krøderfjorden tok en ende, har tusener på tusener tylfter blitt slept hit ut og fordelt ved hengslet her.    forts.

tilbake til 1999-2- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 27