Sigdals- som Krødsheradtømmer blei brøti derfra.

Det er på det rene at den blei brukt som brøtningselv i 1654, sannsynligvis enda tidligere.

I 1661 stevna sognepresten i Sigdal, herr Peder, Eilev Skinnes og flere kryllinger for retten for at de hadde tømt dammen, slik at presten ikke fikk tømmeret sitt fram til kjøper.

I 1905 blei sigdøler og kryllinger enige om å danne et fellesfløtningslag for Glesneelva, og brøtningen fungerte etter dette svært bra, men den opphørte i de første åra etter siste verdenskrig.

I gjennomsnitt blei det brøti rundt 3000 tylfter i året her, toppåret var i 1913 med 4000 tylfter.

Edvard Raaen forteller om brøtningen her;

"Je ha vøri med i brøtningen i Brekkeelva et par år.

Det va nå så ettersøm, somme tider kunne ein ha det ganske fint, og somme gongar va det noko anna.

Je veit det sto ein lunne i Sagfossen der øvst på Bråtajordet, det låg enda ei sag der dentid.

Der sto det ein lang lunne.

Vi sku utpå og låså denne lunnen, da vabba vi i vårvatnet te langt oppå livet, han Ola Glanås, Steinar Fossen, Eivind Dalen, Olaves Fossen og je."

Bjøreelva (eller Rundselva / Fosslielva) har sitt utspring fra Augunshaugtraktene og hører med til de lange tverrelvene i bygda.

Men det er nok tvilsomt om det har vært brøtning her.

Rundskaubøringene har visstnok alltid kjørt tømmeret sitt ned til Lesteberglandet.

Når det gjelder Bjøre heter det ved en takst i 1797 at skogens" fremdrift og beliggenhet er meget lett", og da har det knapt vært brøtning her.  forts.

Men sagbruk og kvenner var det langs elva.

I Ringneselva var det nok brøtning, for i Krødsherad b. 11 heter det at "Anders Ringnes hadde tømmer liggende ved ei tverrelv der han ikke kunne få det fram før det blei flom."

Også her var det sager og kvenn.

Når det gjelder østsida så blei det i 1687 fortalt at de braut tømmer fra Rishovdvatnet, så Vemra har vært ei brøtningselv.

Dette tømmeret gikk da til Soknavassdraget, fram til Tyrifjorden og derfra videre til Drammensvassdraget.

Det må ha vært en del tømmerlevering fra østmarkene giennom åra, for i 1887 var det spørsmål fra Soknedalen om

herredstyret så det som noen fordel at det blei anlagt delelense ved Vikersund eller Ask.

Herredstyret var enig i at en slik lense blei anlagt, men det framgår ikke noe om at det blei bevilga penger til dette.

Tømmerfløytinga.

Krødsheradskogene har gjennam tidene vært begunstiga av gode fløytingsforhold.

Den romslige fjorden midt i bygda med avløp sørover til Drammensvassdraget har gjort avsetningsforholda ideelle for skogene her.

Sagbruka langs Drammenselva har kjøpt tømmer fra Krødsherad gjennom flere hundreår, og fra midten av 1800 kom cellulose- og papirfabrikkene som blei faste mottakere av virket herfra.

Drammenselva regnes som landets første fløytingsvassdrag.

Det skriver Tore Fossum i en artikkel i Den norske turist-forenings årbok 1955.

Likedan at all fløyting foregikk som enkeltmannsfløyting.

Dette vil si at hver enkelt skogeier, eller folk han leide til det, fra begynnelsen av sto for transporten av tømmeret nedover til lensene i vassdraget hvor den formelle overdragelse av tømmeret foregikk.   forts.

tilbake til 1999-2- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 25