Tømmerfløyting i Krøderfjorden

Av Oddvar Øen

Kryllinger på tømmerfløyting i Gulsvik 1930.

Fra venstre: Erling Dybendal, Jon Skaseth, Ole Granbo, Olav Hess, Hans Andreas Sørstad, Ola Skogly og Ole Arnesen.  (fra fotoarkivet i Krødsherad)

Krødsherad har betydelige skogarealer.

Rundt 76% av flateinnholdet består av skogmark, og av dette er nærmere 220.000 mål produktivt.

Skogen var i lange tider, iallfall framover mot 1960-åra, den viktigste næringsveg i bygda og ga arbeid til et flertall av kryllingene.Etter hvert som mekaniseringa gjorde skogsarbeiderne mer og mer overflødig, har bildet forandra seg.

Sjøl om årlig tømmeravvirkning ikke er redusert i vesentlig grad, den har de siste år utgjort mellom 45.000 og 55.000 kbm., så er antall sysselsatte i skogbruket redusert enormt.

Det finnes i dag ikke lenger skogsarbeidere i den opprinnelige betydningen av ordet her i bygda.

Skogsentreprenørene har gjort tømmerhoggere, hest og kjørere overflødige.

Frakt av tømmeret til fabrikk eller sag utføres av et par store tømmerbiler.

For oss som har begynt å "dra på åra" er endringene over-veldende.

Det var fjordvegen som tidligere var den store ferdselsåre for tømmeret, ikke bare her fra bygda men fra mesteparten av Hallingdal.

"Jarl" kom med grime etter grime, og fjordkarene hadde det travelt med deling av tømmeret på Glesnehengslet.

Det meste gikk nok videre med elva ned til fabrikkene i Drammesnsvassdraget, men lasta til Krødersaga og Glesne-saga blei fradelt.

Embretsfoss tok opp tømmeret sitt på kjerraten sin ved Krøderen, og jernbanen frakta det videre til Åmot.

Tømmeret som handelsvare.

Når tømmeret i Krødsherad fikk verdi som handelsvare er usikkert.

Andreas Mørch skriver at det første som er å finne om tømmerlevering her i bygda skriver seg fra 1576, men det ville være rart om det ikke hadde vært etterspørsel etter tømmer herfra tidligere.

De første sagene her til lands blei bygd på begynnelsen av 1500-tallet, og hos våre naboer i sør, moingene, vokste det rundt 1520-1530 fram en rekke sager.

"Stattholderen innvilget sagbruk i hver en liten bekk fra Henåen eller Nordelven til Glitre og Sønsteby, foruten ved de store stryk og fosser ved hovedelven,"

skriver Roar Tank i b. I i Modums Historie.

Med så mange sager gikk det hardt ut over skogene i bygda, og det kan ikke ha gått mange år før Modumsagene har vært nødt til å kjøpe tømmer fra nabokommunene.

I så måte lå de sønste Krødsheradskogene laglig til med gode muligheter for fløyting av tømmerstokkene i Snarums-elva.  forts.

tilbake til 1999-2- startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 21