Raumyrdansen på Norefjell i 1858.

Fortalt av Ragna Gigernes

Det blei holdt minnestevne på Raumyrane ca 100 år etter den tragiske "Fjelldansen", da tre spellemenn omkom i det fæle uværet.

Disse var Kittil Haraldsen Langebakke, Gunnar Rødningen og Ola Nore.

I den tida det var årlige sammenkomster, festa de nok opptil tre døgn, da møttes kryllinger, sigdølinger, eggedølinger og flåværinger.

Har hørt fortalt at de hadde kløvd opp seksti liters brennevinskagger til disse stevnene.

Jeg var på det minnestevnet, som var på dagtid.

Vi satte igjen bilen på Tempelseter, det var en fin solskinnsdag og det var et langt og fargerikt følge som gikk innover snaufjellet, mange med bunader - det var litt av et syn!

Det var allerede kommet mange mennesker da vi kom.

Noen hadde gått over fjellet fra Gulsviksetrene.

Da vi vel var framme, kom det en hesteflokk med ryttere, sånn som det var i gamle dager.

Oddemann Haugen hadde med toraderen og spilte til dans, det blei da også holdt taler om det som hendte i disse dramatiske dagene.

Vi hadde med grillribbe og grillet og koste oss med kaffe.

Det var en fin dag som man minnes.

Småstubber

Nils Ellertsen brente all' den køla han bruka sjøl.

Han høggi og la ihopp ved boli markine og fekk kjørt'n heim te seg i Sandmoen.

Mila hadde'n nedst i jordet sett, nedi snippen der.

Der brente'n mange milur gjennom åra.

Køla hadde'n i Kølahuset nedom veigen, men smiua låg ovom.

Når han hærdte, fekk døm ikkje kammå inn te'n.

Han leste dørna.

Me han herdte, mulla 'n noko før seg sjøl, men det va ikkje å skjønne hå han sa.

Ljåar sendte'n te andre bigdelag au.

Kjerveknivar laga 'n mikkji tå.

Døm va så druge å slipe på.

Så va det sjirur.

Prisen va 2 kronur før ein Nilselja tå di støste, 1.40 for ei sjiru.

Nilseljåane va nok dire, men døm hølle ut for et par andre, og døm hølli au ein steit boli der de va stubbar og slekt.

(Kristoffer Ebbesberg)

Føre døm fekk stutting og dubbe, kjørte døm tømmeret på nokon førferdele lange slear.

De va tjirubredde tremeislear me lausdrag føre.

De va samre draga som døm drågkørte tømmer med.

Det va mirar og flatt innante i Blekabermarka, så det va tong veig før dragkjøring.

Der bruka døm dessan sleane.

Men så som i Uksåsen måtte døm bruke dråga.

Frå husa på Blekaber inn te setra stig det ikkje meir enn 70 meter.

Bjønn Blekaber som kom te Sulland på Modom, va med far sin og kjørte tømmer i Blekabermarka året etter han gikk og les, Han va liten tå vekst etter alderen, 15 år gammal.

Så va det guttane som kjørte, han Tørjer som va 15 år eldre enn han Bjønn som hadde den andre hesten. 

Han Tørjer var sprek og sku ta rotenden, så fekk'n Bjønn toppenden.

Men så klarte ikkje han å lette stokken i toppen.

Da vart 'n Tørjer vill og kom bakover.

Fist tok'n han Bjønn i reva og nakken og hevde'n boli snøhaugen, deretter tokn stokken.

Men det gikk nå ikkje så mange åra før han Tørjer måtte la vara å handtere'n slekk, fortalten Bjønn.

(Torgeir Gunnerud 1950)

tilbake til 1999-1 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 29