Eiendommen Vassendrud

Det er ingen som kan si med rimelig grad av sikkerhet når den første rudningsmann tok fatt på å dyrke opp arealene på Østsida av ljordmunningen ytterst i bygda.

Andreas Mørch mener dette kan ha skjedd for omkring 1000 år sida, og bakgrunnen for dette er at de eldste -rad gardene her har blitt rydda på denne tida.

Det finnes imidlertid ingen historiske dokumenter fra denne første tida her, heller ingen oldfunn av noe slag.

Rett over fjorden, på Glesne, er det derimot gjort funn av Økser fra steinalderen, så her har det nok vært busetting atskilling tidligere.

På et eller annet tidspunkt har imidlertid Glesne fått hand om Vassendrud.

Iflg. Mørch kan dette ha skjedd en gang i nedgangs-tidene som fulgte etter Svartedauen, men dette er langt fra sikkert.

Under ei sak i 1661 om retten til Vassendrud skal det visstnok ha blitt lagt fram flere brev om eierforholdet, men disse er ikke referert, og brevene er borte.

Det blei imidlertid tatt opp vitnemål om at Vassendrud fra gammelt av var en del av Glesne, men om det var et var et gardsbruk eller en Øde gard på den tid veit vi ikke.

Som en kuriositet nevner vi at Ivar Sæter i sin jubileumsbok skriver at Vassendrud "opprinnelig var Sæter under Glesne og at den i sin Tid blev solgt som Gaard for en Skindbrok og et par Ridehansker."

Vassendrud blei etter hvert en del av Glesneveldet, sammen med Øvre og nedre Glesne og Hallerdalen.   fortss...

Det skal ha vært 12 slike velder, eller ætteområder, her i bygda, og det var ættas oppgave å verne gård, grunn og andre eiendeler innen sitt område.

Glesne ser ut til å ha hatt Vassendrud i sitt eie til rundt 1600, mens Stener Olsens forfedre overtok her i siste halvdel av 1600.

I åra som fulgte blei grensene mot naboene. Både Skinnes og snaringer ordna, litt etter litt.

Ny jord kom under plogen, husmenn fikk plasser i utkantene, så det var ingen nød om arbeidsfolk.

Det var en stor og rik gard Stener Olsen Vassendrud kunne overlate etterkommerne da han døde.

Ved matrikuleringa i 1865 var det 404 mål dyrka jord her.

Garden fødde 4 hester, 15 vaksne kyr pluss ungdyr, 15 sauer og 15 geiter.

Det var 8 husmannsplasser og 2 setrer under garden.

Skogen var rundt 26.000 mål som ga 206 tylfter tømmer til salg.-

I Krødsherad var det bare Ringnes som kunne måle seg med Vassendrud, og det på grunn av utmarksarealet.

Vi skal seinere se at Stener Olsen ei kort stund var eier av både Ringnes og Vassendrud.

Når det gjelder Vassendrud blei eiendommen delt ved booppgjøret etter Stener Olsen.

Blant etterkommerne var det 2 sønner med navn Ole, den ene født i 1817, den andre i 1829.

Ole den eldre overtok etter fritt valg den sønste delen, og den andre Ole blei ved den nordre.

tilbake til 1999-1 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 5