|
Småstubber Det var på Gørrtjennåsen det stod, det Trøllet som vart så arg på Vatnåskjørka. Det er sagt at det skulle gå utover ei brureferd som var på veg vestover til kjørka. |
Trøllet fata ein stein og hevde, men den var for lett og datt ned i Barhaugjordet. Den er seinere skutt i biter og frakta bort. Trollet tok en stein til, den var da tung nok, for den nådde bare fram i Grønvolldæla. der ligger trøllkastet ennå. (Ingrid Grønvold, mars 1969) |
|
Småstubber Idrettsfolk kan være vittige og slagferdige. Dette hendte under det første kretsmesterskap som ble arrangert av Sigdal, Krødsherad og Omegn Friidrettskrets. Det var sprang uten tilløp på Frydheim i Øvre Sigdal. Blant deltakerne var også svære Karl Sørli fra YKI. Han sto på satsplanken og husket seg ferdig til å hoppe, og som de fleste den gang så hoppet han barbeint. |
Lars Gunnerud fra Øvre Sigdal var også med og betraktet Karl der han konsentrerte seg, og så kom det "Fi fanken så stigge tear du har Ka'l " Karl Sørli hadde vel ikke verre tær enn andre, men han kom skikkelig i ulage etter Lars' uttalelse og måtte virkelig ta seg sammen for å få utført hoppet. Det hører med til historien at Anders Granum fra YKI vant begge hoppøvelsene. (Thure Lund i 100-års beretinngen for Krødsherad Idrettslag) |
|
Skreppekremmer. Nå, han va vel bare koffertkremar, men je hugsar Stubbekremarn nå'n kom. Døm kalte'n bare Stubbekremarn, han va nessen like brei som'n va høg, men han hette Anton Olausen. (Han havnet på Gemleheimen til slutt. Han kom oppover her under den fyste Verdenskrigen. Han va kjent som ein driven kortspellar. De e et anna kapittel.) De va nokko tå hvert han hadde i kofferten. |
Ja, han hadde skreppa på riggen ei tid te å bejine me, men så fekk' n snikra sei ein trekoffert. Så hadde 'n både skreppe og koffert, men de vart nå te at' n hadde bare kofferten te slutt. Men så mikkji rart han hadde i den! De va mest slekt småtteri, kammar, nålir, hårnålir, tråd, knappar, bendlar, tølknivar, saksir og kostar. Og så at han sku bera på denna store kofferten støtt! (Eva og Martin F. Aasand, mars 1969) |