Gjennom alle disse år var et av de første vårtegn på Krøderen at det kom opp noen barbusker på isen utenfor stasjonen.
Det var et varsel om at nå begynte isskjæringen, en ny båts-esong stundet til.
Men disse passasjerskibene greide ikke all stykkgods-trafikken og slepingen.
En framsynt mann skjønte dette i rett tid.
Han hadde en båt, "Olaf, gående på Randsfjorden.
Den flyttet han over til Krøderen og kalte den "Hallingen"
Den gikk i trafikken her alle disse gode årene, og Petter Haug gjorde gode penger.
Da det hele var over, bygget han et flott turisthotell på Geilo.
Det var også i rett tid, men det brant etter få år.
Kan en si at det var en glanstid for Krøderen disse årene, så var det en gullalder for skoleguttene.
De bar "bagage" skrevet på norsk, engelsk, tysk og fransk på luen, for de reisende fra toget til båtene og omvendt.
Fortjenesten varierte fra 1 til 2 kroner pr. dag.
Det meste gikk nok til brus og fløtekaker hos gamle fru Enersen, som drev restaurant på stasjonen.
Huset, tilbygget, er revet nå, men muren ser vi den dag i dag.
Vinterstid var trafikkbildet et helt annet, da krydde det av hester på Krøderen.
Så langt det lot seg gjøre, var naturligvis godstrafikken unnagjort mens båtene gikk.
Men i skyssen gikk det mange hester, og posten trengte flere enn i gamle dager da ruten gikk over Hemsedal og Lærdal.
Denne posten var sterkt
lokalbetont.
Hovedmengden gikk sjøveien fra Oslo til Bergen.
Ved Bergensbanens åpning ble jernbanen raskeste forbind-else, og postmengden økte raskt fra Krøderen til Gulsvik. -
For å skaffe mere husvære til alle kjørerne, ble en tømmer-stue på Tangen flyttet til Sandgrøvet, tomten der Mobil-stasjonen nå ligger.
Denne "Kjørestua" som den ble kalt, leiet Samvirkelaget noen år og åpnet her sin første butikk i 1919.
Småstubber