Året før, i 1871, ble broen over til vestsiden, en trebro, tatt ibruk, sammen med en ny vei til Brekka, hvor den kom inn på gamleveien Råen-Sigdal, eller "Råenskogveien".

Og "byen" vår begynte å vokse.

Det meste av trafikken var gjennomgangstrafikk.

Nå ble det omlasting begge veier.

Det skapte liv og rørelse.

Alle lasskjørerne fikk sin endestasjon her, og de trengte både seng og spiltau.

Det ble en to-tre steder de kunne ta inn på.

Den største trafikken var hos Wilhelm Bøe på skysstasjonen.

Der var det god plass.

Og båttrafikken økte.

I 1878 ble Dampskibet "Krøderen" satt på vannet, i 1896 "Norefjeld" og i 1909, da Bergensbanens åpning stundet til, ble jernbanens båt "Sperillen" overført fra Hen til Krøderen.

Det var i seneste laget.

Det var byggingen av Bergensbanen som skapte Krøderens glanstid i de siste generasjoner:

I den første tid anleggsmateriell og forbrukssaker, senere også rullende materiell.  forts...

Krøderen jernbanestasjon.

Restturangen til h. blei fjerna i 1920 - åra

Alt ble fraktet med jernbane til Krøderen.

De største kolliene var lokomotiver og boggivogner.

På en provisorisk skinnegang ble de firt ned på et oppbygget spor midt mellom to prammer eller lorjer.

Her ble de stående i kjøreretningen.

Det var en stø farkost, men tungt gikk det, og turen opp til Gulsvik tok mange timer.

Bergensbanen ble åpnet vestfra til Gulsvik,

1 1/2 år før den ble åpnet ti1 Hønefoss.

Det var ras i den store leirskjæringen like nord for stasjonen som skapte vanskeligheter flere ganger.

I denne mellomliggende tid, 2 somre og en vinter, kom da også persontrafikken i tillegg til det som var før.

Sommeren 1909 var det "Krøderen" og "Norefjeld" som besørget den, i 1910 kom også "Sperillen" til.

Det ble liv og rørelse av dette, noen dageverk her og noen der, til sammen ble det mange.

Båtene trengte kull, mye kull.

Den skulle lempes fra jernbanevognene og inn i lagerhuset.

Fra lageret i kasser ut på brygga og så i krana ned på båtdekket.

"Sperillen" var enda mer brysom.

Her måtte kullene tømmes i en båt og så lempes inn i en luke i båtsiden.

På hver båt var det restaurant, og de skulle ha forsyninger av mange slag, og øl var ikke det minste.

Emballasjen var den gang ikke av de lette, hendige kasser vi kjenner i dag, nei, det var store, tunge kofferter med hengslet lokk, og de hadde plass til 50 helflasker.

Det var ikke hjemmefrysere og kjøleskap den gang, men på båtene hadde de isskap.

Det var storveies.

Omkring et innerskap hvor maten ble oppbevart var det et ytterskap som hver dag måtte fylles med isbiter av passende størrelse.

Isen lå lagret i et særskilt hus like ved bryggen, lagvis og godt isolert med sagflis. forts.