Fra jeg var ganske lita, var jeg vant til å høre mange slags underlige beretninger am de voldsomme tordenværa som herja Rundskogen i gamle dager, og som ikke sjelden tok seg en rassia i vår tid også.

Det var mange gjetninger og teorier, tro og overtro, omkring disse fenomener når sommervarmen kom, og torekrullan hausa seg opp over Holleia og Grimeliskogen, eller over Gutterad-Hesliåsan.

Fra Rund var det vid utsikt, og vi hadde en slags "kontroll" med "hå kant skya gikk", hvor mange høylass Blakka kunne rekke å dra opp de bratte bakkan før det braka laus.

Når de enorme naturkreftene satte i gang sitt ubeskrivelige inferno, hendte det nok at til og med de som vanligvis var modigst i kjeften, plutselig spakna og knepte nebb - og hender.

Ialfall til uværet var over.

Et helt uvanlig verfenomen inntraff sommeren 1929, og i alle år etterpå har det vært snakk om at det skulle skrives ned det som hendte, ellers ville kommende generasjoner bare ta det for oppspinn og eventyr.  forts...

Den gang lyn og torden skremte rundskaugbøringene

Av Ingeborg Sørum.

Nå har noen som fortsatt bor på Rundskogen skildra det de opplevde den gangen.

Vi holder Uss til geografien og begynner ovenfra, på Moen nedenfor Foslien, hvor Tore Ulas livshistorie begynner.

Beretning fra Tare Ula:

Angående tordenværet den 1.7.1929 på Rundskogen.

Det som er meg fortalt om dette, er at min mor, Marit Ula, som var gravid, sto og rydda av middagsbordet.

Over dette bordet hang ei taklampe, og under den sto mor da lynet slo ned, og hun falt og blei liggende på gulvet, men det er meg fortalt at hun ikke var bevistløs.

Jordmor Martha Leer blei henta med motorsykkel av Olaf Foslien.

Min onkel, Sigurd Ula, henta doktor Carlson.

De trodde at fostret var dødt på grunn av dette lynnedslaget, så det var sikkert stor oppstandelse.

Men så galt var det heldigvis ikke, for da jeg kom til verden, så hadde jeg skreket som bare det.

Denne fødselen kom visst noen uker for tidlig.

Mor måtte ha flere Øreoperasjoner etter dette, og måtte bruke briller resten av livet, men ellers fikk hun heldigvis ikke noen skader.

Det er dette jeg er blitt fortalt om denne hendelsen med tordenværet og min fødsel den 1.7.1929.