Prestene
Torger Finnerud gikk for presten.
Han fanga ei røy i snuro.
Den gå'n te prestefrua.
Baktanken va nok at ho sku sei det te presten.
"Det gjorde nok fleire plassar før mei, det,"
sa han Torger når han snakka om det.
Han Peder Tanberg va knapp i orda.
Han bygde kjørka, var med på og innreidde der.
Da han sku gifte seg, betalte han presten akkurat det som var forlangt.
"Ja, da blir det ikke sagt mer enn det som skal sies," opplyste presen, han venta kanskje lite ekstra i pungen for å si ltt meir,
"Det e nok før mei," svara'n Peder.
Han gamle Stub og han Jens unge Stub les med ongane hver sin gong da je
løppi og les.
Nå trudde ikkje han unge Stub at gammel'n va neie nok, det va helst med å høre leksune.
Defør så hørde han oss oppatt den gongen han va ovafiri.(Eggedal)
Så jikk'n gjennom leksune te dagen.
(Helge Grønhovd, 93 år gl.)
Lars Olsen Brandsrud
Gamle Lars Olsen Brandsrud var snekker, men han var så å sei en altmuligmann.
Han laga saginnretninger i mengde.
Alle de store sagspindlane av jarn måtte han dreie med trå-kraft.
Det va tungt arbeid, kjæringa tro og ungane tro.
Og ferdig vart det.
