Fra nedre Sigdal

I Desarudhagan budde Knut og Mante.

Det var bare jordgolv i stua.

Det var ikke anna enn jordgolv i stua i Klinkestad heller fra gammalt.

(S/Eg. II/ 114)

De flyttet inn i bygningen på Nord-Skatvet i 1801. 

Østby'n mura peis i kjøkkenet, men så trekte den ikke, den var satt nederst på taket, i ytterste roa, den måtte flyttes så den kom opp nær mønet.

(Gotfred Skatvedt 1944)

Peder Gundersen Skatvedt hadde også Varhus på Modum, er det sagt.

SEg II 191 er det greid ut om dette, om Isabella som skulle være datter til Iver Olsøn.

Gunder Andersen har merket sitt på en navar.

Stueklokka på Skatvedt, det er "Eikjeverk", var uten kasse da Gunder bar den i ei korg fra Skartum ut til Skatvedt.

Det var bygselen over Varhus Isabella satt med på levetida.

Varhus var under Fossum, der var sundsted og salg av brennevin.

Sebella (Isabelle) va sjøl gla i det sterke.

Krakken som øltynna låg på på Varhus, er på Nord-Skatvedt ennå.

Det er fortalt at Sebella enda tappa øl av kaggen samtidig med hun lot sitt eget vatn på krakken.

Sundstedet Varhus forpakta de bort i 1791 for 3 år mot 36 Rd. årlig avgift.

Så det var nok ikke så små inntekter av dette stedet, over-setting og omsetning av mat og drikke, gjerne husrom med for eggedølingene.

Gunder sjøl skulle svare avgifta av plassen, 6.Rd. året til Fossum, Hans Torstensen Jelstad var det som leide, han hadde da rett til å kreve inn sundtolla.

Han Kittfil var på frieri på Øvre Bakke.

Der satt det ein liten raukledd ein på slipestein.

"Se å pell dei unna!" sa jei te 'n.

Men han satt der.

Så dælja jei te 'n.

Men det sku jei nok itte ha gjortt.

Han fata mei i beina og dro mei åver et breskekjerr.

Og jadde satt boksereva att på breskekjerret.-

Iver Olssøn Kolsrud og ein danske sku ro over Kråke-fjorden.

Døm va ute på tømmerkjøp og hadde ei kjiste med peng i båten.

Midt på fjorden velta båten.

Døm kom nå te lands karane, men kjista jikk te botten.

Følk i bigda trudde ikkje på detta.

Døm sa at kjista va sett inn i Bakås føreåt, så veltinga bare va noko døm fant på.

For det va etter denne tida han Iver Olssøn fekk så mange pengar te å handle gardar før, kjørkur og slekt.

(Asle Hoffart 1933)

Julebokk.

Når det var lag på gardane i Eggedal i jula, kunne døm vente julebokkar og julejeitar.

Julejeita va laga på den måten at døm tok et jeite-hugu.

Somme tok jeitehugu som det va og sette det på ei stong, andre slo bønna tå bokkehugu og spikra døm frampå ei stong.

Deretter tok de et kvitt plagg, skar ut to glugger til auga og hengte det over stonga og den som bar stonga.

Hadde de jeitehugu på stonga, raumåla de gapet så det vart rekti stigt å sjå på.

Det vart rekti ei ongeskreme.

Døm kunne få det te å gapa au ved å dra i ei snor.

Nå 'røm kom inn på ei stelle, bar døm stonga slekk at hugu va det fiste følk fekk sjå.

Døm løfta stonga så hugu eller bønna strauk etter taket.

Og jeita gapte opp imot følk og ropa bæ!

tilbake til 1998-1`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 29