Smått oq stort fra Breivikgrenda.

Tjuvenborgen skal ifølge folk med historiekunnskaper være en bygdeborg fra folkevandringstida. ca. 300-600 år e. Kr.

Den ligger ved vegen til Øre Breivik. litt sør for Setra.

Dette er en åsrygg med en helt spesiell formasjon.

Mot vest, nord og øst stiger skrenten loddrett til værs, mot sør er skråningen slakkere, og folk kan krabbe opp her.

Toppen av åsen danner et platå på rundt 150-200 m2.

Her kan folk i området ha søkt tilflukt for å verge seg mot ransmenn cg bander som streifa omkring.

Oversikt over innbyggertallet i Breivik, utarbeidet av Svein Knut Granum:

Gunhild Syvertsdatter fra Heringrud i Breivik f. 1867 , gifta seg i 1893 med Ole Andersen fra Grenshuken.

De blei seinere husmannsfolk på Olbergmoen og fikk blant annet en sønn som het Sigurd.

Sigurd Moen blei en meget god skøyteløper som blant annet tok bronsemedalje på 1500 meter under Vinterolympiaden i Chamonix i 1924. forts...

 I 1925 blei han Norgesmester og vant alle 4 distansene.

Disse bragdene blei utført av en husmannsgutt som Breivikgrenda har sin andel i.

For ordens skyld:

Sigurd Moen var medlem av Drammen skøyteklubb.

Alf Skola har fortalt fra Breivikgrenda i tida rundt 1900:

"Det va dekk nordi der at nå,n kom på ei stelle, så kunne,n ikkje gå, uten noko sku,n ha.

Lærer,n nordi der, han Ivar Fretland, hadde drøkki 17 kaffikoppar ein sindag.

Da gikk'n frå Hagan.

Han Jon Soneberg følte,n --".

"Døm hadde båtar som va spissa i begge endan.

I Breivik va døm båtmakerar annahver ein.

Døm laga båtar, slekke lange, smale som skar vatnet lett.

Og om våran, etter landa, det rauk og lukta kjiru lang veg.

Døm brente kjirua sjølve, døm bredde båtan sine.

Døm hadde toronningsbåtar au."

(Alf Skola).

"I Breivikroa var det dyktige båtbyggere.

Der brukte de mest toroingsbåter.

Det var båten de tok til ved frakting av varer, ved reise til kirke og anna samvær, ved tømmerfløting og fisking.

Det var naturlig at det å kappro var en sport de gamle satte pris på.

Da smurte de inn båtene med maskefett fra hestene."

(Mørch: Krødsherad b. III.)

Edvard Breivik var medlem av kommunestyret i 2 perioder, fra 1945 til og med 1951.

Han representerte Arbeiderpartiet.

Sjøl om Breivikfolket i alle år har levd av naturalier fra ,jorda og fisk fra fjorden, har de også hatt behov for kontanter.

Utenom håndverkerne var det i Ringnesmarka de fleste tjente pengene, ved hogst og kjøring.

Det var merkelig nok ikke mange som hadde hester her, i 1907 var det for eksempel bare 2 hester i grenda, men mange kjørte tømmer med husbondens.

Det var ofte svære tømmerdrifter i Ringnesmarka.

Ragna Gigernes forteller at det i 1930 var 30 hester som gikk i tømmerkjøring her.

tilbake til 1998-1`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 19