Øvre Breivik, fra 1958:  Fjeldstad bruk.

Tron Reiersen Leer og Rønnaug Olsdatter var her i siste halvdel av 1800-åra.

Tron var en hardhaus som dreiv i tømmerskauen til han nærma seg 90.

Gunnar Tronsen Breivik og Gina Knutsdatter overtok, men Gina døde alt i 1924, og Gunnar satt igjen med ei jente på 9 år.

Ragna Gigernes, f. Breivik og ektemannen, Olaf Gigernes, overtok bruket da Ragnas far døde i 1947.

Hun blei aleine med faren som småjente og måtte tidlig lære seg å arbeide, både utendørs og i huset.

Midt i 1930 åra gifta hun seg med Olaf Gigernes, som budde på den andre sida av fjorden, rett overfor Breivik.

Hun har gjennom åra født og fostra 4 unger attåt vanlig husarbeid, fjøsstell, ormearbeid, seterstell m.v.

Mannen hadde arbeid på jernbanen og måtte bruke fjorden som arbeidsveg.

Særlig vår og høst, når isen var utrygg, kunne være en prøvelse for den som gikk heime.

 "Je jikk i angst heile dagen", har Ragna fortalt.

Hun var ei sterk og uredd kvinne som kjempa med nebb og klør for sitt kjære Breivik, mot nedlegging av skolen, for bedre veg, elektrisk kraft og andre goder som var en selvfølge for den Øvrige del av bygda.

Hun kan såvidt erindre tida da de fleste plassene var bebudd og det ennå var travelhet og optimisme i grenda.

Desto større var fortvilelsen da folk tok til å flytte for alvor.

Det ene bruket etter det andre blei forlatt, naboer og nære venner reiste sin veg, husa blei stående tomme, og åkerlappene grodde til. forts.

Gammelt og nytt - på Fjeldstad bruk -

det gamle øvre Breivik er gamlelåven tatt vare på samtidig som

nye tidsmessige bygninger passer fint inn i tonet.

(Foto utlånt av Ragna Gigernes)

Under den verste fraflyttingsperioden gikk Ragna og Olaf hen og kjøpte plassen de hadde dyrka og høsta gjennom mange år.

I 1958 fikk de skjøte på eiendommen, som nå blei kalt Fjeldstad bruk, med 34 mål dyrka jord og 70 mål skog.

Om tanken på å flytte fra grenda en eller annen gang skulle ha streifa dem, så visste de nå at de aldri ville komme til å forlate Breivik.

Det å bli sjøleiere var stimulerende.

De kjøpte seg traktor, kultiverte jordarealet og eiendommen blei etter hvert et lite mønsterbruk.

I 1970 investerte de i et diselaggregat og produserte strøm sjøl.

De var lei av å vente på kommunens elverk.

Det skulle ennå gå 5 år før de fikk kommunal strøm.

Å få bytta ut parafinlampene med elektrisk lys var litt av et under, minnes Ragna.

Lys i hver krik og krå, og nå var det ingen vansker med å få lest avisa på kveldstid, sjøl i mørke høst- og vinterkvelder.

De to på Fjeldstad bruk kunne etterhvert glede seg over å få del i stadig flere av samfunnsgodene.

Samtidig blei de for hvert år mer aleine i grenda.

Men det kom ikke på tale å flytte.

Heller ikke da Olaf døde i 1994, var det mulig å få overtalt Ragna, men nå er det ikke lenger gjørlig for henne å bu i Breivik om vinteren.

Vinterstid har hun et krypinn hos ene dattera i Noresund, men så snart vegen inn til Øvre Breivik er så noenlunde sommertørr og graset på på tunet i Fjeldstad tar til å grønnes, går ferden inn til dette som for henne er et paradis på jorda.

Slitasje og tunge tak gjennom et langt liv har begrensa førlig-heta, men både forstand og hukommelse er stadig i orden.

Hun kjenner Breivikgrendas historie ut og inn og har vært det samlende midtpunkt for folket her i atskillige tiår.

Olaf og Ragna Gigernes på trammen til Fjeldstad bruk (Ø. Breivik ) i 1991

(Foto utlån av Ragna Gigernes)

tilbake til 1998-1`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 17