Fra da av var Breivikboerne de eneste som i noen grad brukte vegen over Ringnesåsen.

Men fortsatt var nok fjorden den viktigste ferdselsåra for folket i denne isolerte grenda.

Det har fra tid til annen vært forsøkt å utbedre vegen over åsen.

Men først i nyere tid, etter at større anleggsmaskiner og moderne utstyr blei tilgjengelig, har dette vært mulig.

For noen tiår tilbake tok grunneier og oppsittere fatt.

Vegen måtte utbedres i heile si lengde og delvis legges om på de verste strekningene.

I 1973 gikk det endelig an å kjøre med bil inn til Øvre Breivik.

I 1978 var vegen ferdig slik den framstår i dag.

Nå blei blant annet veien lagt uteom

"Svenskebakkane" og "Svenskestøyten",

 noe som minner oss om at det i anleggsperioden for mer enn 150 år tilbake også var sysselsatt svenske anleggsarbeidere her.

Vegen tjener også som skogsbilveg for Ringnes skog, og fra 1997 er den en del av sykkelstamvegen gjennom Krødsherad.

En sykkeltur langs denne vegen er absolutt å anbefale.

1900-tallet.

Breivikgrenda avfolkes.

Breivikgrenda hadde på 1800-tallet en stabil befolkning.

Det var litt i underkant av 100 innbyggere her, og dette holdt seg noenlunde uforandra fram til første verdenskrig.

Men i 1930 var folketallet skrumpa inn til 51, nesten en halvering av befolkninga.

Naturlig nok var det ungdommen som dro sin veg, og virkninga av dette var reduserte fødselstall og dermed stadige problemer med å få beholde skolen i grenda.

Nedlegginga av skolen i 1957 var derfor ingen stor overraskelse, for da var det bare 2 elever igjen.

I 1950 var innbyggertallet nede i 37, og da hadde også folk i mer moden alder begynt å forlate grenda.

Ragna Gigernes kan fortelle at 3 familier reiste sin veg i 1958.

Det var Bjarne og Gunvor Pladsen, Johan og Karoline Breivik og søskenparet Edvard og Mina Breivik.

Det var begredelig å være vitne til at stadig flere hus blei stående tomme og se jorda vokse til med busk og kratt. forts.

Det som fra gammelt av hadde satt sitt preg på folka her, var det sterke samholdet.

Folk holdt sammen i sorg og glede, og framfor alt var dugnadsånda levende.

I 1954 fikk grenda telefon.

For å dekke en del av utgiftene til framføring av ledningene arrangerte de basar , både i Breivik og på Snersrudskolen.

Telefonen var et viktig steg ut av isolasjonen, sjøl om det til tider kunne være vanskelig med forbindelsen.

Ledningene var festa i trærne, og det skulle ikke store vindstyrken til før sambandet blei brutt.

Postombringelsen til og fra Breivikgrenda har alltid vært vanskelig og tungvin.

At posttransporten til Hallingdal og Bergen i gamle dager gikk etter vegen gjennom Øre Breivik, hjalp ikke beboerne her det grann.

Ei tid henta de posten i nabogrenda Veteren i Flå.

I de åra Olaf Gigernes hadde arbeid ved jernbanen, hadde Breivikingene postadresse Ørgenvika.

Olaf tok da med seg posten og la den i ei felles kasse ved nedre Breivik.

Der kunne folk hente posten sin.

Slik ordninga nå har vært i mange år , må posten hentes ved Ringnes, mer enn ei halv mil borte.

Elektrisk kraft blei ført fram til Breivik i 1975, 55 år etter at Krødsherads vestside, fram til Ringnes, fikk kommunal strøm.

Samtidig blei det lagt telefonkabel fram til grenda.

Framføring av vegen fra Ringnes på 1970-tallet var litt av en begivenhet.

Det hadde riktignok vært mulig å komme fram med bil fra Flå-sida tidligere, men den nye vegen innebar en betydelig bedring av framkommeligheta for folk her.

Breivikgrenda fikk etter hvert del i de fleste samfunnsgodene, men den negative befolkningstrenden var umulig å stanse, Utover på 1960-og 70-tallet var det bare 10 fastboende igjen her, mens det i dag er 2 beboere i det område som opprinnelig utgjorde Breivikgrenda.

De enkelte husmannsplassene i grenda.

Det var i sin tid 13 husmannsplasser i Breivik.

I tillegg kom Skola, som blei sjøleid så tidlig som i 1840.

Øvre og nedre Breivik besto av 8 plasser og lå lenger nord i grenda.

Av disse blei Fjeldstad bruk sjøleid i 1958.

Lindum lå sønst, like ved vegen til Øre Breivik, mens de Øvrige var spredt langs fjorden fra Skola og nordover.

I gjennomsnitt hadde plassene fra 2 til 4 kuer, noen ungdyr og i tillegg en del sauer og geiter.

Bare et fåtall av bruka hadde egen hest. forts.

tilbake til 1998-1`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 11