I 1900 var det 95 innbyggere her, og i 1910 kunne grenda mønstre 20 skoleelever.

Men nedgangen kom brått, og den var dramatisk, for i 1925 var det bare 5 i skolepliktig alder.

I 1926 hadde Knut Olsen Breivik tatt på seg å forpakte garden Mebøen i Flå.

Han reiste dit med familien, og dermed blei elevtallet i Breivik redusert til 3.

Dette var bare halvparten av hva loven krevde for å opprettholde egen skolekrets.

Skolestyret tok opp saka i møte 7. august 1926 og mot 2 stemmer blei det vedtatt å legge ned Breivik skole og overføre elevene fra kretsen til Enderud skole.

Foreldrene i Breivik var ikke glade for dette vedtaket, og Ragna Gigernes kan fortelle at hennes far bestemt motsatte seg at hans eneste etterkommer skulle være nødt til å krysse Krøderfjorden for å komme på skolen.

Ragna hadde da 3 års skolegang igjen og fikk begynne på skolen i nabogrenda Veteren i Flå.

Til overmål blei skolen i Veteren også nedlagt, og de 2 siste åra gikk hun på Gulsvik skole.

Heringrud skole.

Da bildet blei tatt var det trolig basar til inntekt for å få telefon til grenda i 1954.

(Foto utlånt fra Gøril Ringnes)

Nå hadde det seg slik at Knut Breivik vendte tilbake etter noen år, og 6.september 1934 sendte han søknad til skole-styret med anmodning om at Breivikskolen måtte bli å gjenoppta midlertidig fra skoleåret 1934/35,

 "det er nå 6 elever i Breivik hvorav 4 tilhører min familie," heter det i søknaden.

Skolestyret imøtekom anmodningen, og et par år seinere, fra skoleåret 1936/37, blei skolen dessuten gjort permanent igjen.

I 1940 bestemte skolestyret at Breivik og Brekkehygda skolekretser skulle slås sammen, slik at læreren alternerte mellom kretsene.

På den måten overlevde skolen i Breivik atskillige år, men i 1957 var det klart for nedlegging.

Det var bare 2 elever igjen, og disse blei overført til Enderud.

Det blei ordna med følge for elevene over fjorden, og Johan Breivik var "skysskar".

Etter dette var det ikke lenger bruk for skolestua i Breivik.

Den blei solgt til Gul Enderud i Sigdal.

Vegen over Ringnesåsen.

Vegen fra Ringnes gjennom øvre Breivik blei bygd i åra etter 1825 og var den første kjørevegen nordover til Hallingdal.

Ringnesåsen var den store bøygen på denne vegen og har til alle tider vært et mareritt for både lasskjørere, postførere og anna ferdafolk.

Forbannelsene må ha vært tallrike, og steder som "Heste-dreparn", "Gråula", "Tamperuddokka" og "Tråmyra" har sikkert satt en støkk i de fleste vegfarende.

Det var ofte ille med kjøvslene her, cg det hendte kjøre-karene ikke tok sjansen på å sleppe hest og lass ut de verste bakkene på issvullene.

De fira i stedet lassa ned med taug og leide hesten skauleies ned før de spente den for igjen.

Posten til Hallingdal blei sendt denne vegen fra 1839, og fra 1843 gikk også en del av posten mellom Kristiania og Bergen her, via Hemsedal og Lærdal.

Ellers var lasskjørerne fra Hallingdal henvist til å bruke vegen når det ikke var farbar is på Krøderfjorden.

Men i 1907 var riksvegen til Gulsvik på østsida ferdig. forts.

tilbake til 1998-1`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 9