|
Fiske som attåtnæring. Det har alltid vært et rikt fiske på grunnene utafor Breivik. Både aure og sik, kanskje aller mest sik. Om vinteren var det isfiske og om sommeren med båt på grunna. Alle husmennene til Ringnes hadde fiskerett, og de henta en god del av utkommet fra fisket. Garna bandt de sjøl, både til salg og eget bruk . Nå var det så at fisken i visse perioder var på vandring nordover fjorden, og forholdet til naboene på Flå-sida kunne da ofte bli litt "ampert", for "når Breivikingane tok seg lenger oppover med gånfisket, kom døm i kastelag med Fløværingane, så det va ikkje så bra støtt," har Alf Skola fortalt. Grunneieren på Ringnes meinte naturlig nok, at han hadde fortrinnsrett til enkelte av fiskeplassene. Så da Lars Østensen, som hadde gifta seg med enka i Setra, prøvde seg på Ringnesbondens enemerker, fikk han husbonden på nakken. Jens Breivik var en ivrig fisker, men han dreiv også med båtbygging. I et intervju med Buskerud Blad i 1940 fortalte han at han en sommer hadde gjort i alt 10 båter. På spørsmål om hvor mye han hadde for å lage en båt, svarte Jens: "Je hadde 15 kroner, men da va je på stella, så je hadde kosten". Han blei også spurt om han hadde fiska mye, han som hadde budd i Breivik alle sine dager. "Du veit je har dregi opp nokon". |
"Store også?" "Den støste je ha fått va på ett pund og sju merkar". "Solgte du noe fisk, eller brukte du den i husholdningen?" "Du kan skjønne vi selte, je og naboen min. Vi selte fisk te madam Thommesen, som va trise på dampbåten "Krøderen". Vi fiska om nåtta og kom passe opp te Gølsvik te båten sku gå" "Dere drev det som en hel forretning da?" "Ja, men beste varpet gjorde je den sommarn je sku eksere unggutt. Da fiska je i 10 samfulle døgn, og da hadde je fisk før 10 daler. På det viset fekk je pengar te å eksere unggutt før" Breiviksetrene. De fleste plassene i Breivik hadde seter i fjellet. I sørhellinga av fjelltoppen Luta, omtrent en times gange fra Øre Breivik, var det 6 setrer. To av bruka i nedre Breivik hadde ei seterbu sammen. Videre hadde Oppistugu,
Matheaplassen og Jakobsplassen fra Øre Breivik egne buer, likeså nordre
Heringrudmoen og Øre Breivik (nå Fjeldstad bruk).
Skola hadde seter ved Laksejuv. Den lå voll i voll med Ringnessetra. Lindum og Setra hadde seterbuene sine ved Hølsetrene, nederst i Laksejuv. Tømmer til seterhusa fikk Breivikfolket ta i Ringnesskauen, men tømmermannsarbeide utførte de sjøl, for det var mange handauge folk i grenda. |
|
Etter alt å dømme blei de fleste plassene i grenda rudd og bebygd utover på 1700-tallet. Kanskje de fleste setrene kom mot slutten av 1700 eller begynnelsen av 1800 - tallet. Setrene hadde uten tvil stor betydning for plassene i Breivik. Etter skrinn foring inne om vinteren, la dyra på seg når de kom på frodige og næringsrike fjellbeiter, og avdråtten auka. Tida på setra var også en kjærkommen avveksling for plassefolket. Seterbudeiene hadde nok travle dager, men arbeidet gikk med letten. Det må ha vært gode og anderledes dager og kvelder i seter-buene, med prat og latter og skjemt. De trengte slike stunder de arbeidssomme kvinnfolka fra husmannsplassene. Det var slutt med seterlivet på setrene oppunder Luta i 1952. De fleste seterhusa er det nå bare tuftene igjen av, men buene til Fjeldstad bruk og nordre Heringrudmoen er vedlikeholdt og brukes til ferie og fritidsformål. |
Breivikskolen. Det første skolelokalet i Breivik var i stua til Anders Dystebakken i Heringrud. Inventar og utstyr var mangelvare, og Krødsherred Sparebank bidro i 1869 med 10 spesiedaler til formålet. Skolen blei etter noen år flytta til nedre Breivik og hadde tilhold hos John Sandodden i Roa. Vi har ikke kjennskap til når dette skjedde, men i 1901 blei det bygd ny skole med lærerbolig i Heringrud. Alf Skola forteller: "Ringnesen ga tømmer te skulestugua i Breivik. Det va serie fint, utplukka tømmer. Godt tømra va ho. Det va,n Asle Sandødden og,n Gudbrand Moen som sette ho opp. Døm va laftehøggerar." Det var optimisme å spore i Breivikgrenda på den tida skolen blei bygd. forts. |