Det kom husmann i Heringrud rundt 1666.

Torgeir i Heringrud var her på den tida og seinere Bottolv nordmann.

Da han døde på slutten av 1670-åra, låg Heringrud øde igjen.

Hvor lenge er det ikke mulig å finne ut av, men Guttonm Olsen Solheim fra Flå var her i 1750.

Det er også mulig det kan ha vært husmannsfolk i Skola på 1600-tallet.

På den gamle låven her kunne en visstnok finne årstallet 1622.

Mørch mener det er sannsynlig at det var folk her på den tida og kanskje enda lenger tilbake

"for denne garden ligger så lunt til i vika."

Det er iallfall sikkert at det var husmannsfolk i Sandodden i 1722.

Da blei folka på dette bruket anmeldt for å ha solgt øl, noe som var ulovlig.

Ifølge rettsbøkene måtte tjeneste jenta i Gubberud, på den andre sida av fjorden, ro over til Sandodden for å kjøpe øl til husbonden sin.

Hun fikk med seg 4 skilling og kom tilbake med ei halv kanne øl.

Det er derfor sannsynlig at de 3 husmannsplassene som Anders Engebretsen Ringnes har oppgitt i 1723, må være de som er nevnt her.

Forholdet til Ringnesbonden.

Stort sett synes forholdet mellom husbonden på Ringnes og plassfolket i Breivikgrenda å ha vært tålig bra.

Men på 1700-tallet, før det blei oppretta husmanns-kontrakter mellom partene, kunne det av og til oppstå konflikter.

I 1732 blei 4 av husmennene anmeldt av Anders Enge-bretsen Ringnes.

Klagemålet gikk blant annet ut på at de skulle ha satt varme på skogen hans.

De skulle også ha latt husdyra sine beite i havna på Ringnes når buskapen til Ringnesbonden var på setra.

En av husmennene, Knut Tollevsen, erkjente i retten at dyra nok kunne ha kommet der de ikke skulle være.

De lovde at de heretter skulle passe bedre på dyra sine og ellers rette seg etter husbondens anvisninger.

Ringnesen fant derfor at han ikke ville forfølge denne saka mer, og i rettsboka blei følgende protokollert og lest opp for husmennene:  forts.

"Det tilkommer de 4 husmenn heretter å oppføre seg imot deres jorddrott som det husmenn hør og bør, såfremt de vil befri seg fra den straff deres ulydighet i så tilfelle fortjener."

I 1747 blei Lars Østensen i Setra sagt ut av plassen fordi Anders Ringnes ikke var fornøgd med han.

Lars skulle blant annet ha vært uvillig til å møte til arbeid på garden når han var blitt tilsagt.

Han skulle også ha fiska på grunneierens enemerker.

Lars lovde å vise lydighet hvis han fikk beholde plassen, uten at dette hjalp.

Plassen skulle være gjort ryddig inna 3. mai 1749.

Men Lars lot tida gå, og Ringnesen kunne heller ikke ha pressa særlig på, for Lars Østensen blei i Setra til 1757.

I 1792 blei Lov om husmenn innskjerpa.

Blant anna skulle det nå være påbudt med skriftlig kontrakt, utfylt i to eksemplarer, en til hver part.

Dette førte til at uoverensstemmelser mellom partene blei redusert.

Den eldste husmannskontrakta her i bygda gjelder en av Breivikplassene.

1. desember 1797 blei det oppretta ei slik festekontrakt mellom Anders Olsen Ringnes og husmann Nils Larsen i Breivik.

Nils Larsen vegra seg nok for å skrive under, men de to vitnene som var til stede, Truls og Erik Eivindsen, erklærte skriftlig at Nils Larsen var fornøgd med det som sto i kontrakten.

Han skulle svare 4 riksdaler i leie for plassen, og betale dette med pliktarbeid på garden.

tilbake til 1998-1`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 5