Breivik ei frodig husmannsgrend i Ringnesmarka

Av Oddvar Øen

Dette var ei grend med husmannsplasser under Ringnes.

Avsides og isolert fra den Øvrige delen av bygdesamfunnet, men med livskraftige og driftige innbyggere.

I dag ville grenda vært øde, var det ikke for Ragna Gigernes, som standhaftig holder fast ved det stedet hun har bodd på i hele sitt 83-årige liv.

Det er innehaveren av Ringnes skog, Knut E. Ringnes, som nå eier området her, med unntak av Skola og Fjeldstad bruk.

Beliggenheta.

Ivar Sæter, som i 1914 utga den første bygdeboka for Krødsherad, har gitt følgende livfulle skildring av Breivik-grendas beliggenhet og framkomsten dit:

"Fra Ringnes fortsætter Veien over Ringnesaasen til Flaa.

Denne forfærdelige Vei har været den vigtigste Færdselsvei og Postvei for Hallingdalen og de nordenforliggende Distrikter over Lærdalsøren til Bergen gjennem lange Tider.

Veien ligger langt oppe i Aasen og snor sig gjennem ulændt Skog, der rigtig minder om de gammeldagse Røverskoge.

Paa begge Sider, dels oppe på den mest afsidesliggende Del af Aasen, dels nede ved Sjøen, ligger Brevigpladsene."

Det var plassene i Øre Breivik som Sæter så langs vegen. Den gangen var det 5 av dem.

Herfra er det ei drog halv mil sørover til Ringnes og omlag 7 kilometer nordover til Veteren, som er den sønste grenda i Flå.

De andre bruka i Breivikgrenda, med unntak av Lindum, låg nær fjorden.

Nedre Breivik med 3 plasser lengst nord.

Videre sørover, til og med Skola, var det i alt 5 bruk.

Alle disse hadde Krøderfjorden like utafor stuedøra, og for Breivikboerne blei da også fjorden den viktigste ferdsels-vegen, sommer som vinter.

Opprinnelsen til husmannsplassene i Breivik.

I 1723, på den tida Anders Engebretsen var husbond på Ringnes, skal det ha vært 3 husmannsplasser under garden, men det er ikke nevnt navn på disse.

En av plassene må etter alt å dømme ha vært Heringrud.

Her skal det visstnok ha vært jordbruk for omlag 1000 år tilbake, men da var ventelig Heringrud en større gard, Andreas Mørch har i "Krødsherad" b. I  slått fast at "Heringrud er et gammelt bruk.

Det er gjerne av de eldre -rud gardene her, så den har vært i bruk det meste av et tusen år.

" I Sæters bygdebok fra 1914 heter det at "Heringrud var i gamle Dage en større Gaard.

" De første opptegnelsene om Heringrud skriver seg fra 1497.

Det forelå da en erklæring fra Oloff (Olav) Jonsson om at han har solgt til Gro Gunbjørnsdatter halvdelen av "Øydegardhen som kalles Hæringeherut som ligger i Krødishæreth."

Det er opplyst at dette var odelsgodset til Olav Jonssons hustru.

At dette var en "ødegård" i 1497 kan muligens skyldes Svartedauen eller andre pestepidemier som florerte på 1300-tallet og seinere.

Det unnes også opplysninger om Heringrud fra 1500- og 1600- åra.

Blant annet at Torstein Andersen solgte en fjerdedel av eiendommen til broren, Gudulv Andersen, som på den tida var eier av Ringnes.

I 1549 viser skattelistene at Heringrud var engslåtte under Ringnes.

tilbake til 1998-1`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 3