Fra restaureringa av seterhusa på Østensetra til Ole S. Bråten.
Personene er fra v. Sigurd Bråten (Olavsbraten) og Tor Bråten.
Setra i bakgrunnen er setra til Bjørka.
Setring i Ringnesmarka.
Da Ørpe og Enderudbøndene krysset Krøderfjorden.
Av Oddvar Øen
Det skal godt gjøres å finne en gard med så mange setrer i utmarka som Ringnes, skriver
A Mørch i "Krødsherad" b.1I (s.209).
På det meste skal det visstnok ha vært 21 seterstøer der, og det var på Ringneseige de aller fleste gardene på østsida av fjorden, fra Ørpegrenda og Enderudkretsen bygde seterbuene sine.
Sønst i marka finner vi Østensetrene.
Ned for fjellknausen Pika, på sørsida av Laksejuv lå Hølsetrene og på nordsida av juvet:
Bjøresetra øverst, så langsetra til Ringnes og nederst Skolsetra.
Breivikeiendommene hadde setrene sine en times gange opp fra Øvre Breivik, i sørhellinga av fjelltoppen Luta.
Når bøndene fra Ørpegrenda og nordover dro over fjorden for å setre, hadde dette sammenheng med at det ikke var beiter nok til buskapen på østsida.
Det var
langtfra noen lettvin veg til fjells.
En besværlig omveg ut til Noresund, så var det å få dyra ombord i ferja.
Vegen oppover vestsida var lang og trøttende og til slutt opp bratte juv og over bekker og elver før de var framme ved setra.
Skjønt lang seterveg hadde flere av Ørpebøndene hatt tidligere.
Av "Krødsherad" b. II s. 597 framgår det at "det ser ut til at Ørpekarene hadde leid seg seter i Skalpeli av Skinnes for i 1686 blei Ole Kjos og Jon Bjerke i Sokndalen stevnet av Ørpenkarene.
Det gjaldt blant annet seterstøa Skalpeli."
Men det var ikke bare i Ringnesmarka Østside-bøndene hadde setrer.
Ved et gammelt makeskifte med Sorteberg hadde Veikåker skaffet seg grunn til setervoll i Sortebergtunga.
Setra blei iflg. Steinar Veikåker bygd i 1755, og Veikåker setra her til 1952, men Mørch forteller i bind I av Krødsheradboka (s.557) at setra i 1904 blei bortleid for 20 år til Ole A. Schinnes for 35 kroner året.
Bakken (fra østsida) leide seterrett av Sorteberg, og Ormerud leide Tungesetra i mange år.
Dessuten hadde Stavanesodden egen seter på Sortebergeige.
Øddesetra la åvom Veikåkersetra.
Ørpebøndene tømra opp seterbuene sine heilt sønst i Ringnesmarka, på Øversida av Tunga.
De gardene som etablerte seg her var søndre og nordre Olavsbraten, Øvre og nedre Haugen, Ørpen (gnr. 221 bnr.7), Bjørka, Garandplassen, Støa og Spelhaug.
Bakgrunnen for at området her blei kalt Østensetrene skal vi la være å spekulere på, men det utvikla seg med tida til to mer eller mindre atskilte setergrender her:
Nord-vøllan og Søvøllan.
I dag er seterhusa på Søvøllan nokså forfalne, mens buene på Nordvøllan har blitt vedlikeholdt og er i bra stand. forts.