Disse fjøsa hadde ikke noe rom under der de kunne ha møkka, de måtte spa møkka ut gjennom en glugge i enden av fjøset.
Hestene hadde de i stallen som var et eget hus.
I tillegg til spilltauer og rom for seletøy, kunne det også være kjørebru opp til et golv i amdre høgda der de kunne ha høy og havre til hestene samt kjøretyer eller anna hestredskap.
Stallen hadde heller ikke noen møkkakjeller, møkka spadde de ut gjennom en glugge i veggen slik som i fjøset.
De kunne ha egne hus for småfe, småfestall, relativt små hus med ei høgd og ett rom.
Til småfeet kunne de ha egen løe, småfe- eller småforlyu.
Der hadde de høy av dårligere kvalitet enn ellers, de kunne ha tørka lauvkjerv og lauv etter "lauving", dette var vintermat for småfeet.
De hadde også egne grisehus, men gris hadde de langtfra på alle garder i gammal tid.
Heller ikke hadde de høner vanligvis.
I prestegarden og noen få andre garder der det budde såkalte "kondisjonerte" hadde de høner og dermed kunne de bake andre slags kaker der enn ellers i bygda.
Småstubber
I Urdaåsen i Eggedal er det ei tussekjørke.
Det er som ein skut øvst oppi.
Der hadde følk sett det hadde lyst i gamle dagar når tussen høldt messe der.
Like bortafor er det ei skorte der døm skulde hølli dans og moro etter messa.
Han far tente i Gutterud da han Knut døde.
Da hørte døm tussen, han gikk og tutra og gret:
«Han Knut Gutterud, -hu,-hu,-hu,» sa'n.,
(A. Mørch "Frå gamle dagar")
Onnene
Våronn
Om våren, så snart det blei bart, måtte kvinnfolka ut med river eller klomphakker og "slå møkk".
De slo istykker og spredte utover det kyrne hadde lagt att på ekrene under beitinga utover høsten.
"Reinekjøring" var vårarbeide.
Ved stadig å pløye utoverbakke blei det ei reine nederst på jordet.
De hadde ikke råd til å la god matjord ligge i slike reiner, så de frakta denne jorda øverst på jordet att.
Steinplukking var vårarbeid, det blei regna som kvinnfolk- eller ongearbeid.
Steinene blei samla i bytter og slept til røysene og tømt der.
Gjødsling var ikke så vanlig i gamle dager som nå.
Det blei nå ikke så mye gjødsel heller, slik inneforinga blei drevet til for omlag 150 år sia.
Den gjødsla de hadde låg ute for vær og vind og blei utvaska.
De kjørte oftest ut gjødsla med slede før snøen gikk om våren og spredde den utover.
De gjødsla også oppå ekrene, sjøl om de ikke hadde pløgd, men det var ikke så vanlig.
De gjødsla bygg, torebygg, kveite, hamp og lin, havre og engene måtte oftest greie seg uten gjødsel.
De høstpløgde lite før omkring 1880, unntaket var nedre Sigdal, der høstpløgde de så mye som de rakk\ alt i 1870 - åra, og så snudde de gjerne lausåkerene om høsten. forts...