Småstubber
Per Helgesen Skatvedt var bjørneskyttar, han var enda farbror til Per og Tron Skatvedt.
Han skaut sju Bjønnar ved Stillinga i Hunstadmarka.
Børsa var "tå di store Grove," det kunne smette en toøring medi løpet.
Det var kuler som laga veg der de kom. Han var en stø skyttar.
Han kløvde stæren på smietaket når han skaut fra husa på Skatvedt.
Det er fortalt at han budde i Rime i Krødsherad ei tid også. Per Helgesen var smed.
Han var forresten den eneste plogsmeden der i roa.
Så for han å fridde til dottra til gamle Østby' n.
Men gammel'n ville ikkje vetta nokko av han Per som frier, og sa han meininga si også.
Han hadde å Hølle seg unna dotter hass, han ville ikkje sjå'n på Østby meir.
Han Per Heljesen tenkte som så at får ikkje je lov tel å komma te Østby' n, så ska han få lov te å kåmma te meg.
Da det lei fram imot våronna, var han Per på Østby ei natt.
Han var bortunder stabburet og fant fram plogen.
Han drog den med seg og søkkte den ned i elva nedom Støa.
Så var Østby'n ploglaus i
våronna.
Det var ingen å få lånt.
Og så måtte han, så nødig han ville, traske te Skatvedt og få han Per Heljesen til å smie ein plog til seg.
Han blei gift med Live Engebretsdatter Østby i 1840 og bodde i Dalen
(Petter Skatvedt)
Litt om hus
Låvene har nok ikke gjennomgått noen store forandringer etter at lafteteknikken blei tatt i bruk.
De var i to etasjer med et midtparti der andre etasjen var "treskegolvet", et tett og fint golv der de treska, renska og sorterte kornet.
På begge sider av treskegolvet hadde de "fórstaer", høge rom med plass for høy, og oppå der plass til korn der de ikke hadde egne "kornhus" til dette.
Opp til treskelåven hadde de ei kjørebru, låvebrua, slik at de kunne frakte høy og korn opp der og ha det ned i förstaene derfra, ellers hadde de dører nede for å ta ut fóret igjen der.
Først langt ut mot 1800 bygde de fjøset sammen med låven, heller ikke da under samme tak, men med fjøset satt tett inntil låven og med dører som førte fra fórståene gjennom en gang inn i fjøset.
Tidligere måtte de bære høyet ut på tunet og bort til fjøset som sto for seg sjøl nær låven.
Det "vondla" høyet bar de i ei høyteine fra låven og til fjøset.
Ei "vondle" er en høydott som er tvinna sammen, det kan kalles en rasjon.
Å rasjonere med høyet var nødvendig da de "sveltefora" dyra for å ha flest mulig dyr i sommerhalvåret. forts.
