Vadmel (vømmøl) vov de enten treskaft eller firskaft, Brukte de tre tråder i tinden, brukte de "femtentjauars skei", det er det samme som 50 tinder på 10 cm i skeia.
Det vadmelet de vov blei sterkt å slite på.
Det var gammal regning at ei vømmøls-bokse skulle holde i tre vintre for en skogskar.
Grannty var slikt de hadde
bl.a. til stakker.
Det var ull i både veft og renning.
Garnet var spunnet så grant som det fantes råd.
Kjolety av ullverken blei vevd med bomulls-renning, veften spann de av juleulla og vårulla.
De klipte sauene tre ganger om året den tida.
Ullverken vov de enten toskaft eller firskaft.
Skjortety blei vevd av bomullsgarn, blått og kvitt.
Det var helst toskaft.
Etter at buseruller kom i bruk her var de helst av tre- eller firskafts vevnad.
Struveft av heimeavla lin nytta de til nederdel på serker og skjorter.
Struveften var kvass og hard, derfor hadde de helst heimespunnet lerret, det var mjukt og godt å ha på kroppen.
Men de hadde struveft i sengeklær.
Laken vov de gjerne med bomullsrenning og stru i veften, men til hverdagslaken og bøssplagg i halmsengene vov de av grovt stru med lin-renning.
Nautehåsplagg var enten vevd treskaft til underplagg slik at bomulla blei på den eine sida, eller toskaft - tvisteplagg - til å ha oppå skinn-fellen.
De gamle tok nøye vare på nautehåra når de barka hudene.
Håra blei vaska, tørka og spunnet med ull til nautehårsgarn.
Ullgvitslar (kvitilar) av ull i veft og renning blei vevd treskaft, men
var det bomullsrenning vov de firskaft.
Skulle det være riktig fint vov de krokbragds-plagg.
Det er gammal veving her.
Da Åse Stenersdtr. fra Eikje kom som ongkone til Kvisle i 1846 hadde hun med seg krok-bragdplagg.
Det var treskaft og tre trøar, bomulls- eller linrenning og veft av nautehår.
Duker og "salvetar" var av lin, det var heime-spunnet lingarn både i veft og renning.
Handklær til fint vov de av lin, det kunne være ringven-veving så det blei ruter.
Til hverdags nytta de handklær av lerret eller strugam.
Lerret vov de av utvinna bomullsgarn som de kjøpte i byen. Det var ikke å få tvinna bom-ullsgarn før i tida.
Da var det ikke å få renninga til å holde uten at en lima garnet.
De kokte kalvebein i vatn, og dyppa så garn-hesplen nedi limvatnet.
Åklær vov de av spælsau-ull,
de blei harde og glatte av den,
De brukte plantefarga ull og smetta. Vevemåtene blei altså:
toskaft, treskaft, firskaft, ringven, tvist, krokbragd, og halvdreil.
Bandveven
De gamle "la band" på bandveven, de snakka også om at de vov band.
Bandvevene er små, men ligner på en vanlig vev ved at de har garnbom, strekkbom (brøstbom) og tøybom.
Garnbommen og tøybommen har tannhjul, oftest av tre, med stoppere på, slik at en kan stramme renninga.
Noen bandvever er satt fast på en skammel.
Da satt en på en jamnhøg skammel med veven mellom knea. fortss...