Det var snekkere i bygda som gjorde vever, men det er ikke i manns minne, derfor veit vi ikke noe om dem.
Da det for omkring 50 år sia blei holdt et vevkurs i kjørkebygda i Sigdal, var det bare gamle vever fra gardene rundt som var i bruk.
Seinere er det kommet inn nyere vevtyper i bygda.
De gamle vevene består av deler som en kan ta fra hverandre og settes sammen att.
Det er to sidestykker som her i bygda blir kalt størrer.
Sidestykkene blir for en del holdt sammen av tverrbjelker med kiler og dels av de forskjellige bommene, setet osv.
Garnbommen blir også kalla reven eller varpekubben.
Det sitter et køhjul på garnbommen og med ei stang som ligger framover mot setet, og som har jernbeslag i enden, kan den som vever, løsne eller stenge bommen.
Det er en brøstbom som er avrunda på framkanten men flat bak.
Like bak brøstbommen og framom slagbommen med vevskjeia i, foregår sjølve vevinga, der blir vevspolen (veften) sendt att og fram ettersom den som vever trår ned troene og så blir islaget slått godt inntil med slagbommen.
Vevstol og oppsetting av vev
Det som er ferdig vevd blir tulla opp på tøybommen eller tøykubben
etterhvert.
Bakom slagbommen er skafta med hovlene.
Overskafta er knytt opp i hestene (vippene) og trinsene som henger i en stokk tversover veven.
Underskafta er festa til trøene, før i tida med vidjer, sia med snører.
Hovlene blei laga på hoveltreet av sterkt bomullsgarn eller -snøre.
Renningstrådene tres gjennom det midterste "Øyet" i hovlene og underskafta festes til trøene etter et system som gjør at det lages forskjellige skill i renninga når trøene tråes ned.
Innslaget danner da det mønstret en vil ha i stoffet.
På tøybommen er det også et kamhjul slik at en kan løsne og feste denne bommen i likhet med garnbommen.
Det er vanlig med fire trøar
(troer).
De vov både to-, tre- og fireskaft.
Når de skulle til og veve henta de inn varpa, den hang på stabburveggen når den ikke var i bruk.
Varpa blei brukt når de skulle renne veven.
Det var gjerne et tre med et hol i på en av takbjelkene, rett under var det et grunnt hol i golvplanken og her blei varpa eller renne-bommen festa.
Med denne varpa ordna de til trådene som skulle være renningstradene (de langsgående trådene) i veven.
De gamle snakka om linvev, v ømm ølsvev, strigevev og lerretsvev, men de vov mye anna;
plagg, ryer, gvitilar, bleiur, tvisteplagg til sengene, fint ullty til stakker, trøyer, andre kvinnfolkklær og ongeklær.