Jeg leda nesten heile veien, men ved øvre Haugen kom Knut 0. Velstad og gikk forbi slik at resultatlista blei:

1 Knut 0. Velstad

2 Kristoffer Strand

3 Asmund Aasly

Asmund blei jo veldig god i skogsløp og turrenn etterhvert.

På Grenskogen blei det arragert langrenn med start i Linbu og med premieutdeling i Badstua som jeg mener lå ved Rudskolen.

Jeg vant dette langrennet to år og Arne Hunstad blei nr 2 og Torstein Letmoli nr 3 begge åra.

Det var mange deltakere på disse renna på Grenskogen. Arne Hunstad og jeg gikk til Lindbu lørdagseftan og overnatta til søndag da rennet gikk.

Det hadde blitt for langt å gå opp samme dagen som rennet gikk.

Fra Badstua på Hiåsskogen blei det også arrangert flere renn, men jeg kan ikke huske noen resultater derfra.

Det blei også arrangert renn som starta fra ungdomslokalet "Trudvang".

Bl.a. starta Ottar Hæhre og Birger Glesne fra Sysle. Der vant Ottar og han trudde at Gunnar Håre blei nr 2. Det var mange deltakere i dette rennet.

Ottar og Birger hadde tenkt å gå tilbake til Sysle etter rennet, men Gunnar Bakke meinte at de måtte være med på festen og premie-utdelinga, og Gunnar og jeg hadde med mat og mjølk til dem slik at de herda til festen.

De festa så langt på kveld at de måtte få Gunnar Timann Støvern til å kjøre seg heim att.

Matskikker

Trauget var koppen framfor alle kar, til å ha mjølk i, ost, graut og middagsmat.

Barn, vaksne, griser, bikkjer, og katter åt av traug.

Trauget var reint når det blei breskebaka en gang iblant.

Det var ganske små traug de åt maten fra.

De kunne få seg tilmålt sild og poteter i et traug.

Trauget blei grovt laga til med øks.

Når de hadde øksa emnet så noenlunde til, brukte de ei teksle for å hogge ut trauget innvendig.

Var det et uvandt traug gjorde de kanskje ikke så mye mer, men de fleste trauga blei pussa og glatthøvla med et skavjem .

De hadde mange skavjem som hadde forskjellig form på sjølve jernet, slik at de alltid hadde et som passa.

Vi går gjerne ut fra at folk fra gammalt av satt benka rundt et bord når de åt.

Men det var ikke vanlig i alle heimer.

Så seint som i 1890 var det somme steder der de ennå holdt på den gamle skikken her, at når det var mat om å gjøre så slo de seg ned der det høvde, helst på en langkrakk med et lite traug framfor seg.

Så snart det var mat som måtte etes fra et fellesfat, tydde de til bordet, men det var ikke til hvert mål at det var skjeimat.

Det var bare et sted hvor husets folk ikke satt, og det var på krakken ved døra, det var tiggernes plass.

Når de åt tørrmat hadde de ikke noe spiseredskap, Om de ville ta av skallet på potetene brukte de neglene, de brukte også neglene og fingerne for å flå av skinnet og få passelige biter av silda også.

Flatbrød blei også brukt som disk (tallerken).

Fisk, kjøtt og flesk blei ofte lagt på en flatbrødbit når det blei skifta (delt ut) mat ved middagen!

tilbake til 1997-2`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 29