1997-1-17

Kongsfossen omkring 1900

Ukjent fotograf, bildet er utlånt av Thure Lund.

Han (futen) var kongens mann og nytta trugsmål og for med lempe ettersom det høvde, for å få tak i det verdifulle tømmeret fra bygdene her.

"Han så med misunnelse og begjærlighet på hver stokk som gikk kongens sager forbi og på hvert bord som var skåret på andre sager.

Til nød kunne han tåle de priviligerte sagene, men bonde-sagene som gikk ved høvelig vassføring men sto i tørke og i flom, var som gråstein i de kongelige kverner.

Hver mann som gav seg av med å kjøpe tømmer, skjære og selge, måtte regne med futens mishag."

(Andr. Mørch)

En kilde meddeler at Kongssagene omkring 1800 bl.a. hadde forkjøpsretten til alt sagtømmer i Hallingdal, Krødsherad, Snarum og Modum og envidere foringsrett i disse distrikter, d.v.s. retten til å sende brukets hester med opppassere opp til foring i disse bygder, som også hadde forpliktelse til gratis å sørge for folkenes og hestenes underhold.

Det ble gjerne sendt minst 3 hester til Hallingdal og Snarum og 2 til Sigdal og Eggedal.


1997-1-18

Disse forpliktelene kjøpte bygdene seg fri for sist i 1860-årene og det ser nesten ut som det var pengene for disse rettighetene som sliperiet ble bygget for i 1870.

I gamle dager hadde Kongssagene foruten 4 sager også mølleverk, tegleverk og potteri.

Men før sagbrukene ble bygd må det ha vært annen industri ved fossen, skjønt dette ikke er nevnt noe sted.

Der sto nemlig på Kongssagenes grunn, på tungen mellom Storelven og Simoa to gamle bygninger inntil for ca 8 år siden (1933?)

Den ene gikk under navnet "Labbetoriet" og det andre "Stikkammerset".

Inne i det sistnevnte sto det et svært overfallshjul.

Kongssagene blei drevet for kronens regning til 1630.

Så blei de forpaktet bort til Knut Anderssøn og fra 1636 -1664 til fogd, seinere borgermester i Oslo, Hans Eggertsen.

Den årlige avgifta var 550 riksdaler samt noen tusen bord av forskjellig slag.

tilbake til 1997-2`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 19