Kopi av et vasshjul satt opp ved Haugfossen.

Slike hjul dreiv oppgangssagene langs Simoavassdraget.

Foto: Thure Lund -97

Bøndenes sager blei bygd på odelsgrunn og med damstokken på eget land.

Der hadde de lov å skjære sitt eget tømmer og for odelsbøndene rundt om (naboene) til deres behov.

Det var tre odelssager som kom tidlig i bruk i Sigdal, det var sagene til Bergan og By i fossen som nå blir kalla Kolsrudfossen og Hovland i Hovlandsfossen.

Presten Mats Pors bygde seg sag i Prestfossen tidlig på 1600 tallet.

Saga blei drevet med et vasshjul som var satt rett ned i fossestryken og saga reiste med elva i en flom.

Sia skar presten tømmeret sitt på saga til Gunder Lange i Haugfoss, eller på "bondesagene" i Sigdal.

Hr. Mats hadde ikke i sinne å bygge oppatt saga i Prestfossen.

Dette bildet av Kongsfossen er tatt for mer enn 100 år sia.

i 1870/80 åra.

Foto: Ukjent, billedsamlingen: UBB.

Kongens sager i Åmotsfossen

Kongssagene blei bygd på grunnen som tlihørte Buskerud Hovedgård som av gammalt var Kirkegods.

Etter refomasjonen blei Buskerud kronens eiendom.

I 1545 fikk Peder Hanssøn Litle i oppdrag av Kong Christian III å sette opp tre sager, seinere en fjerde, for offentlig (kongens) regning i Åmotsfossen og derfor blei fossen sia kalt Kongsfossen.

Det var forøvrig den samme Peder Hanssøn Litle som anla Fossesholm på Eiker.

Fogden på Buskerud fikk på Kongens vegne rett til forkjøp av tømmer over heile Modum og Sigdal, og det blei pålagt bøndene i disse bygdene, mot en ubetydelig godtgjøring, å frakte tømmeret fram til elvemunningen.

Futen hadde å skaffe mest mulig tømmer til kongens sager i Haugfossen og Åmotsfossen (Kongsfossen). forts.(Fra "Papirjournalen" 25/4 -1941)

tilbake til 1997-2`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 17