Om magen er forstoppet.........

ta av den blå liljerot et stykke så stort som ei valnøtt, stamp det og tøm en slump øl over.

La det trekke en time, sil det og drikk ølet.

Det skal gi deg løsning innen tre timer.

Om magen er for meget løs.....og man vil det stoppe, er dette en god og simpel (enkel) lærdom for de gemene:

Ta kål og kok den i tre vann, etter hinannnen og tøm det vannet godt av for hver gang.

Kok den så fjerde gangen med geitetalg eller sauetalg, uten vann, og et av det.

Det stopper ditt bukløp.

Småstubber

Svend Haug kjøpte tømmer til uthogst, han skar tømmer bl.a. på bygdesagene.

Sia blei det dampsag og trelastfirma i Drammen.

Det blei særlig i 1873 som ga han de store inntektene.

Han forsto å berge seg gjennom de magre åra som fulgte, da så mange inna treforedling gikk konkurs.

I all hovedsak har vi tatt for oss noen av medisinplantene som var i bruk i Sigdal, Eggedal og Krødsherad, men dette er sikkert ikke alle.

De rådene som er henta fra dyreriket har vi latt ligge i denne omgangen, likeså alle de rådene som var av overnaturlig art.

Fortsatt er vi intressert i å høre om medisinplanter som ikke er nevnt her.

Han var særlig om seg når det gj alt å søke opp nye markeder.

Det var høge tollgrenser, men Svend Haug søkte utom disse bl.a. til Australia, Sør-Amerika og Kappstaden.

Noen av de eldste sagene i Simoavassdraget

Fra gammelt av hadde bartrærne bare verdi som tømmer til husbygging, materialer til redskaper, innbu, husgeråd, til gjerder og til ved.

De første bartrærne som var salgsvare var store ranke furutrær som blei solgt som mastetømmer

- altså stokker til master på seilskip -

og det var først da det blei mindre med slike trær i nærheta av kysten at mastetrærne her i bygdene blei etterspurt.

Vi veit at det før år 1600 blei fløyta slike mastetrær utover elva.

Stokkene blei tatt opp ved Haugfoss og kjørt med hester utover til Åmotsberget der de blei stupt uti Storelva (Drammenselva).

I lange tider brukte de planker til husbygginga, Hus bygd i stavteknikk har mye plank i veggene.

Dise plankene fikk de laget ved å kløyve furustokken i to halvdeler.

De brukte teljebila og telja inn halvstokkene slik at de fikk to planker av hver stokk.

Slikt kunne de ha råd til når tømmeret hadde liten salgsverdi.

Etterhvert som tømmeret fikk større salgsverdi utover på 1600 tallet, satte bøndene opp sager og de første var oppgangssager, da kunne de få mange flere planker ut av hver stokk og de slapp den arbeidssomme innteljinga av stokkene.  forts....

tilbake til 1997-2`s startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 15