|
Sjukdom og medisiner
Det er sansynlig at bygdefolka her hadde nytte av Oslo Hospital. Da Petter Vad i 1684 nesten blei slått ihjel av en slagsbror mottok han 25 rd. i bot. Han gav 5 av dem til Oslo Hospital og vi kan vel gå ut fra at det ikke var uten grunn. I 1756 skulle de begynne bygging av et sjukehus på Brager-nes der de med "fransk sjuke" kunne tas inn til kur. Legehjelp ved sjukdom finner vi ikke nevnt før i 1706. Ved ei sak om knivstikking det året skulle gjerningsmannen bøte og en del av bota skulle tilfalle lege. |
I 1715 krevde "mester Jesper" 10 riksdaler i boet etter Hans Griis på Skartum "for sine reiser og medikamenter til den salige mann."
Presten Oluf Glad hadde et stort husapotek og han hjalp folk med medisiner. I 1785 blei "Buskerud Landphysicat"oppretta med John Gisleson som lege. I 1865 blei "Modum distrikt" oppretta med H.A. Thaulow som lege. forts. |
|
I 1889 blei det ansatt "fattiglege" i bygda. Løvig var ansatt som "fattiglege" i noen år. Fra 1917 var det "distriktslege". Folkemedisinen medisinplanter Ellers var det folkemedisinen de tydde til. Jørand Vika fortalte fra tida omkring 1850: "Døm hadde så mange råir før i tia, De va 'kje å gå te doktern så snart de fella ein litt. De va å hjølpe sei me di råme en hadde, og de va plantur, smurning og lesing. Somme kunne trølle sjukdom på følk og tå følk. Ein hørte aller så mikkji om sjukdom på følk og krøtter i den tida som nå." |
Han nevner blodsott (tæring?), flekkfeber (Lungebetennelse?) og smittsom kartarfeber. (skjørbuk?) Soknepresten nevner som botemiddel at den sjuke skulle ete "Augelika" eller kvannrot fastende, en kunne drikke et ekstrakt laget av kvannrot og einebær med litt brennevin, røyk av einebærris er også bra, samt røyketobakk. Videre skriver sokneprest Bernhoft: "Til disse svagheders kur har Gud forsynt landet med røllik, perikum, tepperot, vasskløver, skjærbuksurt, blåkoll og andre, hver imot sin svaghed." |